Google loves math :)

Google loves math :): Vet ikke hvor nyttig dette er, men Google kom i dag med en hyggelig overraskelse til matematikkfolket. Nå kan du skrive inn funksjonsuttrykk i søkefeltet til Google, og grafen blir da tegnet opp for deg: http://insidesearch.blogspot.com/2011/12/showing-some-love-to-math-lovers.htmlTil tross for større nedslagsfelt enn eminente Wolfram Alpha, så tror jeg nok sistnevnte vil være et nyttigere verktøy i hverdagen. Men så er det jo slik at man kontinuerlig har søkefeltet til Google tilgjengelig, og da er det også hakket enklere å skrive inn et funksjonsuttrykk der oppe i firefox, enn det er å åpne ny fane, nytt nettsted, og gjøre det man skal der. Kanskje Google har en plan om at man skal kunne skrive inn hva som helst i søkefeltet og så skjer det! Gleder meg til "Make my dinner" blir implementert!

Hvordan brukes digitale tankekart i historiefaget, og hva gjør det med elevenes forståelse av faget?

Hvordan brukes digitale tankekart i historiefaget, og hva gjør det med elevenes forståelse av faget?:

Sigbjørn Urstad, har skrive mastergrad i IKT i læring (HSH.no) om tankekart i historiefaget. Den er det verdt å ta ein kikk på. Eg har fått med meg nokre små utdrag her.

Formålet med mastergradsavhandlingen om dette temaet var å se om jeg kunne finne en god måte å bruke IKT på i historiefaget. Jeg valgte å bruke digitale tankekart for å se hvordan det ble brukt innenfor de tre ulike aspektene ved historisk kunnskap. Emnene var årsaker, kilder og ideologier. Jeg skulle også finne ut hva bruken av tankekart gjorde med elevenes forståelse av faget.

Kanskje det er slik mange elevar og nokre lærarar tenkjer om IKT?

Det har vel egentlig bare vært sånn til å begynne med tenkte jeg det var en kul duppeditt du kunne ha i tillegg som om noe som du kunne kanskje bruke som det så litt stiligere ut, men underveis forstod jeg at det er ikke programmet i seg selv som er bra det er liksom det du gjør med det, det det krever deg til å gjøre, det får deg til å måtte jobbe.

Når ein har sett seg inn i verktøyet og oppgåva blir det noko anna:

I intervjuene med Petter og Kari framgår det at elevene får brukt informasjonen om temaet ideologier på en systematisk og oversiktlig måte ved hjelp av tankekartet. Stoffet blir organisert etter hvordan eleven selv ønsker å presentere det i oppgaven. Tankekartverktøyet er med på å organisere og systematisere stoffet slik de selv ønsker. Petter bruker også muligheten til å vise relasjoner i tankekartet for å få fram sammenhengene mellom nodene enda tydeligere.

I konklusjonane finn ein noko svært viktig, eit av momenta er

Jeg har vist at en digital kompetent lærer må ta et bevisst valg overfor type IKT-verktøy som blir brukt til det enkelte fag og emner/temaer innenfor faget. IKT må ikke benyttes som “metodefyll”, men det må være en bevisst handling fra lærers side om den aktuelle faglige bruken.

Omtale og abstract: http://brage.bibsys.no/hsh/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_18026

Du kan lesa heile oppgåve her: http://brage.bibsys.no/hsh/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_18026/1/Urstad.pdf

Skal lesast ein gong til, nærlesing, ikkje skanning eller skumlesing…

Posted via email from ghveem

En evaluerende pust i bakken

En evaluerende pust i bakken:

Kontaktlærer Jon og jeg oppsummerte Prosjekt “Nettbrett” så langt. Vi er enige om at bruken av nettbrettet oppleves av oss og elevene som en positiv endring i skolehverdagen. Ingen av oss vil tilbake til en hverdag da elevene ikke har et nettbrett – og det er et godt utgangspunkt ;-)

Generelt sett ser vi at nettbrettet gjør det lettere for elever å søke på nett, sjekke ut ulike nettsider, følge lenker i lekseplan og lærebøker, se på filmsnutter o.l. – altså utvide stofftilfanget ut over læreboken. Elevene bruker også nettbrettet som arbeidsbok/kladdebok. Det andre er at nettbrettet gir oss anledning til å kommunisere bedre og mer effektivt med elevene (gjennom epost). Det er lettere å nå elevene med beskjeder og informasjon. Ting de får på epost forsvinner ikke og en slipper kopiering.

Vi har også fått gode tilbakemeldinger fra elevene. Noen synes de lærer mer, uten at vi kan bekrefte det :-). De fleste av elevene synes det er lettere å skrive tekst, fordi de hele tiden får bruke nettbrettet. Det siste syntes jeg var såpass spennende at jeg vil undersøke det mer.

Vi ser begge et enormt potensiale i Google Docs. Google Docs er ikke en del av prosjektet, men siden vi har innført Google Apps for Education på skolen samtidig med prosjektet er det noe vi hele tiden jobber med parallelt. Både Jon og jeg blir nesten satt ut av frustrasjon over at nettbrett ikke støtter Google Docs godt nok. Google Docs er et fantastisk verktøy på en ordinær PC, men fungerer i praksis ikke på et nettbrett (enda) – og da avskriver vi omtrent hele Google Docs og glemmer at hele skolen jo har dette verktøyet lett tilgjengelig (og bruker det).

Vi har ikke brukt nettbrettet sammen med LMSet vårt (Moodle) i særlig grad. Til innlevering har vi begge frem til nå benyttet oss av at elevene sender ting på epost til oss.

Vi snakket også om hvordan vi bruker nettbrettet i de ulike fagene. I det følgende skisserer vi kort hva vi i hovedsak har gjort i de enkelte fag:

• RLE – bruk av tankekart, nettressurser og film. NRK Skole er så bra!


• Matematikk – vellykket bruk av kalkulator-appen og en blogg fra en Stavanger-skole som har laget en visuell regelbok, i tillegg til andre ressurser på Internett.


• Naturfag – naturfagbokens nettsider, vanlige ressurser på internett, NRK Skole og Google Body- og tankekart-appen.


• Samfunnsfag – ressurser på Internett og forlagets hjemmesider. YouTube har gode animerte kart for ulike perioder i historien. Elevene finner nyheter på nettsider, kobler nettbrettet opp til prosjektøren i klasserommet og presenterer nyheten de har funnet til klassen.


• Norsk – skriveverktøy og nettressurser på Internett.


• Mat og helse – elevene lager journal med bilder.


• Det er enda ikke i bruk i kroppsøving, men Jon har planer om teoridelen som begynner snart nå som mørket siger på og det gode utværet forsvinner.

Vi har ikke tatt nettbrettet systematisk i bruk i kunst og håndverk og i musikk, da elevene i klassen er spredt ut i flere grupper med elever som ikke har nettbrett.

Pussig nok har vi ikke tatt i bruk særlig mange apper, men de vi har brukt er følgende:

• Nettleseren


• Gmail og kalender


• Kamera


• Kalkulator


• Filbehandling


• Google Body


• K12 Periodic Table


• Thinking Space (tankekart)


• Android VNC-viewer (hjemmekontor-løsning)


• RepliGo Reader (PDF-leser og annotering)


• Mobile Document Viewer (en program for å lese (og kunne laste ned) ODT-dokumenter)


• PolarisOffice (kontorpakke)

Hva gjør vi videre? Vi vil konsentrere arbeidet med nettbrettet der det gjør en god jobb og så må vi innrømme for oss selv at Google Docs ikke virker godt på nettbrett :-). Vi skulle også ønske at vi hadde ressurser (les “tid”) til å lage en visuell regelbok i matematikk eller andre visuelle instruksjonsfilmer. Siden forlagene er suppetrege og direkte motvillige til å hjelpe oss med gode digitale lærebøker kommer vi til å skanne inn et par av lærebøkene elevene har og konvertere dem til PDF-dokumenter ved hjelp av et godt OCR-program. Vi trenger digitale skolebøker for å få flyttet lesingen og notering fra bok og over på nettbrett. Vi tror det har en god gevinst for en del av elevene.

På den kommende skrivedagen i norsk skal vi la klassen skrive i skolens vanlige IT-system gjennom hjemmekontorløsningen på nettbrettet. Vi gjør dette for at elevene skal ha et bedre tekstbehandlingsprogram med retteverktøy enn det som finnes til nettbrett per dags dato. Dessuten vil vi teste om dette er en grei nok løsning på dette problemet.

Og helt til slutt – ville vi heller hatt bærbare PCer med god batteritid (der f.eks. Google Docs virker) fremfor nettbrett? Egentlig ikke. Det er så mange fordeler med den umiddelbare tilgjengeligheten til nettbrettet. Vi merker dette når elevene f.eks. må logge på hjemmekontorløsningen for å bruke Googe Docs på nettbrettet. Da ser vi hva vi ville opplevd om elevene hele tiden skulle logge seg på maskinen når de skal bruke den. Nettbrettets fordeler hadde også vært tydeligere om vi hadde brukt dem i kunst og håndverk og musikk – noe vi skal få til neste skoleår. Alt i alt – vi vil heller ha nettbrett der Google Docs virker!

Test av iPad i skolen

Test av iPad i skolen:

Klassen sønnen min går i, en sjetteklasse i Oslo, har testet å bruke nettbrett som supplement til lærebøkene i høst. NRKbeta har vært flue på veggen i en engelsktime.

Lærer Jan Fredrik Pedersen trekker iPadene ut fra de polstrede futteralene og legger dem på kateteret med skjermen ned, slik at han kan se etikettene med strekkoder og numre.

- Nora, dere trengte en spesiell iPad, nummer 34.

Innhyllet i den udefinerbare lukten av barneskole – denne blandingen av viskelær, matpakker og noe helt annet og langt eldre – sitter klasse 6b med gardinene trukket for mot det klare oktoberlyset.

- Er det flere enn de som skal ha iPad 34 som trenger en spesiell iPad og husker nummeret?

Ingen rekker opp hånden.

- Da kan dere sette dere i grupper.

Engelskprosjekt

Det dannes raskt en iPad-kø oppe ved kateteret, mens andre elever rusler ned til hyllen ved døren. Sophie fisker ned en stor dokumentordner i rød plast fullstendig tapetsert med små klistremerker. Fra den henter hun frem manuset fra forrige engelsktime og går og setter seg med gruppen. En av guttene lengre frem i klasserommet klager over at gruppen bak har fått den iPaden det er lagt inn mye mer på. Læreren svarer at det ikke gjør noe, for idag skal de ikke bruke noe annet enn de originale figurene som ligger i Puppet Pals.

To av studentene fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo er innom. De går rundt og observerer barna som jobber. En av jentene på vindusrekken benytter sjansen til å få litt eksperthjelp:

- Er Nicoline et fint navn?

I motsatt ende av klasserommet sitter Nora og Annecken. Thea er syk idag, så selv om de ligger godt an og ble ferdige med manus allerede i forrige engelsktime, må de stokke litt om på roller og replikker for å få det til å gå opp.

- Kan vi begynne “Once Upon a Time”, Fredrik?

- Ja. Det kan kan dere begynne med i det Ville Vesten til og med.

Jentene flytter litt rundt på figurene på skjermen, mens de leser replikker fra manus.

- Si ifra til meg når dere er klare, for før dere begynner å spille inn må dere finne et sted der det er stille – det er så mye bakgrunnsstøy her.

Forsøkskaniner ved en tilfeldighet

iPadprosjektet, som klassen kaller det, er kommet til 6b på Vinderen Skole ved en tilfeldighet. Samboeren til lærer Jan Fredrik Pedersen jobber på en skole i Nittedal. I hennes klasse gjennomførte Universitetsbiblioteket et iPadprosjekt. Leder for digitale tjenester ved Universitetsbiblioteket ved UiO, Andrea Alessandro Gasparini, nevnte at de ønsket å prøve det igjen på en skole nærmere Institutt for Informatikk. Hun nevnte sin samboers interesse for prosjektet hans, og slik kom det til Vinderen.

Prosjektet er en del av et prosjektfag, INF2260, der interaksjonsdesign-studentene skal utvikle en klasseavis-app til en skoleklasse og tilpasse den til elevenes ønsker og behov gjennom samtaler og brukertester med elevene. Dermed har klassen fått låne et klassesett med 6 iPad’er fra Universitetsbiblioteket, en til læreren og 5 på deling til elevene.

Fredrik bruker dem tverrfaglig i fagene han underviser i – norsk, engelsk, samfunnsfag, naturfag og matematikk. Når appen er ferdigutviklet, skal barna kunne lage klasseaviser, der de i tekst, bilder og video gjennomgår uken som har vært.

- Det er et skoleprosjekt, det gir jo bare ti poeng. Men vi vil gjerne at klassen skal få noe som virker som de kan bruke videre, sier Bao Marianna Nguyen, bachelorstudent.

Alt er kult når det er på iPad

Dagen før har gruppen hatt test av klasseavis-appen på iPad med barna og vist skisser. Barna sa det ble kjempefint, men det er ikke lett å vurdere. Alt er kult når det er på iPad. En annen utfordring er at barna ikke alltid vet hva de vil, så man må være veldig konkret. De protesterer om man bare har lagt inn et bilde av en knapp, da sier de “man kan jo ikke trykke på den” med en gang, smiler Sylvia Saxlund.

- De kommer jo til å ta iPadene tilbake igjen. Men Andrea ga noen signaler om at det kanskje ikke var før etter jul, så jeg håper…, sier Fredrik.

Jakten på stillheten

I korridoren høres dempede engelske replikker fra en gruppe som har satt seg ut på gangen for å spille inn. Nora og Annecken følger etter Fredrik bortover det gule linoleumsgulvet, med de lyse hestehalene svingende i takt. I toppen av trappen låser Fredrik opp en liten sidedør og gir den et lite dytt med foten for at den skal gå opp. Er det maskinrommet til heisen, lurer jentene. Nei, det pleide å være plansjerommet. Vi har ryddet det for å kunne bruke det som ekstrakontor.

Lent inn mot veggen står fortsatt en av de gamle plansjene, trafikkplansje nr. 7: En mann i hatt og frakk står ved siden av en dame i orange alpelue og betrakter to gutter i ferd med å falle av en veltende rattkjelke, mens en 1930-talls bil forsøker å svinge unna. Men det er også nyere undervisningsmidler i plansjerommet, for eksempel en plastkassett med spørsmålskort i matematikk. Jentene setter seg ved kvistvinduet med iPaden mellom seg på pulten.

- Hvordan skal vi begynne?

- Først tar vi inn alle og sjekker at det er bra størrelse.

Med en hånd hver på iPad-skjermen sitter jentene og drar ulike figurer rundt – en heks, en prinsesse, et ekorn, mens de leser hver sine replikker. Til slutt er de fornøyde og trykker REC:

YouTube-lenke

Fredrik låser døren til plansjerommet, og går ned trappen med dem. Utenfor klasserommet sitter en annen gruppe og holder på med sin historie.

- Nå ringer det straks, tar dere med iPaden inn i klasserommet?

En ny fisk i akvariet

Alma Leora Culén, førsteamanuensis ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo, forteller at rammeverket de bruker kalles classroom information ecology. Der er ikke fokuset på iPaden i seg selv, men på hvordan den påvirker etablerte relasjoner mellom mennesker og verktøy som allerede er i bruk i klasserommet. Prosjektet ser på iPaden som den nye fisken i akvariet. De ser på om og hvordan den støtter kreative prosesser og samarbeid. Prosjektet på Vinderen har bare pågått en måneds tid, så det er for tidlig å si noe om læringseffekter foreløpig.

Den viktigste forskjellen på nettbrett og PC i skolebruk, er tiden det tar fra øyeblikket man tenker på noe til man kan gjøre det, f. eks. å slå opp i Wikipedia. Skolens PCer står gjerne et annet sted i rommet, og det tar flere minutter fra man slår dem på til de er klare. Med iPaden er det øyeblikkelig. En annen viktig forskjell, er at berøringsskjerm er et mer naturlig grensesnitt for mye av det barna gjør. Det er en mer direkte måte å håndtere objektene på, mer lik følelsen av å holde dem i hånden.

Når det gjelder iPad versus nettbrett med andre operativsystemer, forteller Culén at det er interessante eierskapsspørsmål rundt det: For studenter som skal jobbe aktivt med iPadene og muligens lage nye applikasjoner, betyr det mye om programvare er proprietær eller ikke. På barneskolen er dette ikke viktig og iPad er mer robust og stabil, sier hun.

“Det er urettferdig at bare dere får bruke iPad!”

Barna på Vinderen er vant til iPad fra før – 80 % av klassen har tilgang til en hjemme – men å ha det på skolen er nytt. Kontaktlærer Jan Fredrik Pedersen sier den utrolige entusiasmen hos ungene er en verdi i seg selv, og misunnelsen fra elevene i andre klasser er enorm. Dette gjelder tildels også kolleger – om enn i mindre emosjonelle former. Hadde skolen fått tilbud om klassesett, ville de aller fleste sagt ja, mener Pedersen. Han ser ikke for seg å bytte ut lærebøkene, men mener det er veldig positivt at man får jobbe med iPad som et supplement.

Det er en utfordring at vi har 5 iPader til 20 elever. Det blir endel hogging og jeg må gå rundt og passe på at alle får delta. Det er ikke plass til at alle bruker skjermen samtidig. Men i grupper der det bare er to, fungerer det veldig godt, sier Pedersen. Når de sitter ved siden av hverandre, kan begge være delaktige. De trenger ikke en hver, men kan sitte i toergrupper – de lærer vel så mye av hverandre, så lenge de har fått klare instruksjoner. Så lenge jeg har fortalt hva målet er, lærer de mye av å finne veien.

- Jeg er sliten etter timer som denne, det er mye aktivitet og støy – men det er en god støy.

Tilbake i klasserommet

Elevene faller på plass rundt i klasserommet.

- Vi må ta en oppsummering, hvor mange er blitt ferdige?

Noen hender går i været, noen går ned igjen, andre går opp, mange snakker i munnen på hverandre.

- Hvor mange er blitt ferdige med både manus og opptak?

- Må alle rekke opp hånden, kan ikke bare én i hver gruppe?

- Alle må rekke opp hånden. Tydelig.

8 hender går i været. Bob bob, sier en av guttene.

- Halvparten ble ferdige, halvparten ble det ikke. Det vil si at vi må se på dem neste gang, for vi må vise alle samtidig.

- Nå vil jeg at dere skal ta et ark, og så skal dere skrive kort hvordan dere synes at samarbeidet gikk.

Youtube-lenke

- De som har iPad’er må levere dem nå. Husk på nummeret på iPaden, så dere kan fortsette der dere har kommet. … Jeg mangler en iPad, gjør jeg ikke det?

Fredrik teller gjennom iPad-bunken og ser rådvilt rundt seg. Ingen elever gjør tegn til å ha glemt å levere sin iPad, og det ligger ingen ekstra iPad på noen av pultene. Han teller dem nok en gang, og speider rundt i klasserommet. Så forsvinner han ut på gangen. Han kommer tilbake med gruppen til Catharina og Greger, som har vært så dypt konsentrert om oppgaven at de ikke har fått med seg at de skal tilbake til klasserommet.

- Dere har samarbeidsreglene her, hvordan fungerte det i forhold til det? Når dere har skrevet ferdig, kan dere legge arket her og gå stille ut.

En gutt leverer arket. Han har skrevet:

Jeg syntes samarbeidet for det meste gikk bra, men det som ikke var bra var mesteparten noen småkrangler som jeg mest hadde skyld i.

Han går ut i oktobersolen.

Nosa på nätet – lär barn om källkritik

Nosa på nätet – lär barn om källkritik: Vad är Nosa på nätet?

Statens medieråd har nu lanserat en uppdaterad version av Nosa på nätet – De första stegen mot ett vaket nätanvändande. Det är ett kunskapspaket som ska öka mediekunnigheten bland barn i åldrarna 5-8 år. Materialet introducerar källkritiskt tänkande, hur man är smart på nätet, tolkar budskap och hur man blir en kritisk mediekonsument. Materialet riktar sig i första hand mot barnen men även mot deras lärare och föräldrar.

Info hämtat från Statens medieråd - publikationer.

I materialet ingår bland annat den digtitala sagoboken Supersökarna. Det är Åsa Kronkvist som har skrivit sagoboken och Åsa är en av mina favoritbloggare.
Gå till Åsas blogg Ugglebloggen.

Over and out L8