søndag 31. mai 2009

Hva er google wave?!?!

Hvis du vil ha den fullstendige gjennomgangen så foreslår jeg at du leser artikkelen om lanseringen av Google Wave. Eller se den lange filmen

Google Wave er en sanntids kommunikasjonsplattform.
Den kombinerer e-post, direktemeldinger, wikier, web chat, sosiale nettverk, og prosjektledelse for å bygge en elegant, inleseren kommunikasjon klient.
Du men for å diskutere hvordan dagen har vært, eller dele filer.m. Google Wave har en rekke nyskapende funksjoner,noen av dem- --Real-time: I de fleste tilfeller kan du se hva noen andre har skrevet, tegnet etter karakter
-Embeddability: Bølgene kan bygges inn i en blogg eller nettside.
-Programmer og Extensions: Akkurat som et Facebook (Facebook vurderinger) program eller en iGoogle gadgetkan den som vil eller ønsker bygge sine egne programmer innenfor bølger. De kan være alt fra roboter til komplekse sanntids kamper.
- Wiki funksjonalitet: Alt som er skrevet i Google Wave kan redigeres av andre, fordi alle samtaler innen plattformen er delt. Således kan du korrigere informasjon, tilføye informasjon, eller legge inn egne kommentarer i et utvikllende samtale.
- Åpen kildekode: Google Wave er åpen kildekode, for å fremme innovasjon og adopsjon blant utviklere.
- Playback: Du kan gå bask i tid og spille en del av bølgen for å se hva som ble sagt.
- Naturlig språk: Google Wave har autokorrektur, den kan kontrollere stavemåten selv og gå så langt som å vite forskjellen mellom lignende ord. Det kan også automatisk oversette on-the-fly.
- Dra-og-slipp-fildeling: Bare dra filen inn i Google Wave og alle vil ha tilgang til.
Selv om disse er bare noen få av de mange funksjonene i Google Wave, er det lett å se hvorfor folk er veldig nyskjerrige.
Google Wave er lagd av et team basert i Sydney, Australia. Kjernen av teammedlemmer er to brødre, Jens og Lars Rasmussen, og prosjektleder Stephanie Hannon, alle har vært store bidragsyterer i et annet stort prosjekt hos google, Google Maps

For å forstå google waves fullt ut så er det noen begreper som er viktige å ha på plass.
- Wave: En bølge, spesielt, refererer til en bestemt gjengede samtale. Det kan være bare en person, eller det kan være en gruppe brukere eller roboter (forklart nedenfor). Den beste sammenligningen jeg kan gjøre er at det er hele direktemeldinger (IM) historie med noen. Alt du noensinne har diskutert i en enkelt chat eller samtale er en bølge.
- Wavelet: A wavelet er også en samtaletråd, men bare en del av et større samtale (eller en bølge). Det er som en eneste IM samtale - en liten del av en større konversasjon og en større historie. Wavelets, men kan opprettes og administreres separat fra en bølge.
- Blip Mindre enn en Wavelet er en Blip er en enkel melding. Det er som en eneste linje med en IM-samtale. Blips kan ha andre blips festet til dem, kalles barn. I tillegg kan blips enten bli publisert eller upublisert (igjen, det er liksom som å skrive ut en IM-melding, men ikke sende det).
- Dokument: Et dokument som faktisk viser til innholdet i en Blip. Dette synes å referere til den faktiske bokstaver, ord og f
- Utvidelse: En utvidelse er en miniapplikasjon som fungerer innenfor en bølge. Så dette er programmer du kan leke med mens du bruker Wave. Det er hovedsakelig to typer utvidelser - Gadgets og roboter.
- Gadgeter: En gadget er et program som brukerne kan dela med mange, som er bygd på Googles OpenSocial plattform. En god sammenligning ville være iGoogle gadgets eller Facebook-applikasjoner
- Roboter: Roboter er automatiserte deltaker i en bølge. De kan snakke med brukere og samhandle med bølger.De kan gi informasjon fra kilder utenfor (f.eks. Twitter (Twitter vurderinger) ) eller de kan se innholdet i en bølge og utføre handlinger basert på dem (dvs. gi deg en Aksjekurs).

- Embeded Wave: En embeded bølgew er en måte å ta ut en Google Wave og samtalen innenfor den, og plassere den på f.eks ditt nettsted.Brukere kan bruke dette som et chatterom, som en måte å kontakte deg.

Fortsatt ikke fått nok av Google Wave? Selv om informasjonen er sparsom, kan forhåpentligvis denne samlingen av lenker hjelpe deg å forstå dette nye produktet enda mer.

Google Wave Dekning: Vi foreslår bokmerke Google Wave dekning og sjekke Mashable konsekvent for den nyeste informasjonen om Google Wave.

Google Wave Federation Protokoll: Google har gitt noen felles prinsipper, arkitektur, og mer detaljerte definisjoner på deres Wave

Google Wave API: For utviklere interessert i å bygge opp programmer på Google Wave, bør du sjekke ut Wave API nettsted.

Google Wave oppdateringer: Lyst til å bli informert mår Google Wave er tilgjengelig? Her er registreringsskjemaet.



Videotips


På nettsiden http://www.neok12.com/ finns det mengder av videos som kan brukes i undervisning, "Barn lær best av å se virkeligheten"'

Morgendagens kommunikasjon

På konferansen Google I / O i U. S. presenterte Google i går en ny tjeneste som er planlagt for utgivelse senere i år. Den nye tjenesten som har blitt kalt Google Wave vil forandre måten vi kommuniserer på.

Google Wave er i stort sett en kombinasjon av tradisjonell e-post og sosiale tjenester. Google Wave fletter brukerens e-post sammen med andre tjenester som Twitter og Facebook.


Med Google Wave skal brukeren kunne sende en e-post og også invitere venner fra Twitter og Facebook for å ta del av meldingen. Wave minner litt om Microsoft Sharepoint, men tilbyr en mer åpen plattform.

Google Wave er utviklet av den danske brødrene Jens og Lars Rasmussen, som også ligger bak suksessen Google Maps.

Mer informasjon finnes her.

Spar tid med IKT :-)


Her er noen påstand om hvor du spar tid gjennom å bruke pc i forhold til hvordan det var tidligere (for meg)


- Jeg kopierer ikke (så mye).
- Jeg deler sjelden ut noen papir (unntatt de som jeg deler ut for andre).
- Jeg skriver ikke lekser eller "husk" på tavlen.

- Jeg trenger ikke fysiskt ta hjem elevers arbeidsbøker.

- Jeg er ikke den eneste som kan lese eller ta del i elevens arbeid.
- Jeg trenger ikke å minne elever som har vært fraværende om hva som må gjøres.

- Jeg bruker ikke lærebøker så ofte.
Jeg har mindre telefonkontakt med foresatte.
- Jeg bruker ikke mye av mitt gamle materiale. (Det er i mer eller mindre grad omgjprt til digitalt materiale)

- Jeg før ikke karakterer på mer enn et sted.

- Jeg bruker sjelden videorom/videospillere
- Jeg bruker sjelden OH

- Jeg bruker sjelden DVD-spilleren.

- Jeg trenger ikke gå gjennom hele skolen for å informere en kollega om noe.
- Jeg trenger ikke å slepe tunge bøker.

- Jeg trenger ikke ta frem ordbøker, kart eller leksikon.

- Jeg trenger ikke rydde opp på pulten min. Må rydde opp blandt e-post men det går raskt

- Jeg bestiller ikke materiale fra AV sentralen, det som ligger tilgjengelig på nettet er mye mer interessant.
(Timene blir mer levende med animasjoner, youtube og lyd.)
- Jeg trenger ikke lete etter elevarbeiden. Alt ligger på harddisk eller nett.


Kom gjerne med flere argumenter for at DU sparer tid med hjelp av IKT (pc)

IKT satsing i Danmark

Stefan Påhlson skriver en sammenfattende artikkel om satsingen i Danmark her. Blandt annet tar han opp

1. Digitale læringsressurser

2. Nye kursmål (Fællesmål)

3. Oppdatering av en felles læringsplattform (EMU)

Spar tid med IKT :-)


Her er noen påstand om hvor du spar tid gjennom å bruke pc i forhold til hvordan det var tidligere (for meg)



- Jeg kopierer ikke (så mye).
- Jeg deler sjelden ut noen papir (unntatt de som jeg deler ut for andre).
- Jeg skriver ikke lekser eller "husk" på tavlen.

- Jeg trenger ikke fysiskt ta hjem elevers arbeidsbøker.

- Jeg er ikke den eneste som kan lese eller ta del i elevens arbeid.
- Jeg trenger ikke å minne elever som har vært fraværende om hva som må gjøres.

- Jeg bruker ikke lærebøker så ofte.
Jeg har mindre telefonkontakt med foresatte.
- Jeg bruker ikke mye av mitt gamle materiale. (Det er i mer eller mindre grad omgjprt til digitalt materiale)

- Jeg før ikke karakterer på mer enn et sted.

- Jeg bruker sjelden videorom/videospillere
- Jeg bruker sjelden OH

- Jeg bruker sjelden DVD-spilleren.

- Jeg trenger ikke gå gjennom hele skolen for å informere en kollega om noe.
- Jeg trenger ikke å slepe tunge bøker.

- Jeg trenger ikke ta frem ordbøker, kart eller leksikon.

- Jeg trenger ikke rydde opp på pulten min. Må rydde opp blandt e-post men det går raskt

- Jeg bestiller ikke materiale fra AV sentralen, det som ligger tilgjengelig på nettet er mye mer interessant.
(Timene blir mer levende med animasjoner, youtube og lyd.)
- Jeg trenger ikke lete etter elevarbeiden. Alt ligger på harddisk eller nett.


Kom gjerne med flere argumenter for at DU sparer tid med hjelp av IKT (pc)

Historie på fire minutter

Her er en film fra HerBunk som viser presidentene i USA gjennom tidene på 4.minutter.

Google sketchup

Å komme igang med Google sketchup er enkelt. Dette er et program som gjør det enkelt for deg å skape modelleri i 3D.

Gå inn her og last ned programmet og test det ut..



Du kan også se på modellene dine "live" !!!

Fremtidens læring

I dagene to har det vært en konferanse i Sverige som handlet om "Framtidens lärande". Dere som har følgt med på twitter og andre kanaler har bemerkt dere en STOR trafikk kring dette temaet.

Blandt annen Roger Säljö har holdt foredrag om dette temaet:

Han snakket om skolens utvikling fra behovet for å lære runskrift og fremover.

Digitaliseringen av vårt samfunn er både en teknisk endring og sosial endring. Gutenberg's boktrykkerkunst var en revolusjonerende teknologi i sin tid. Hvem skulle få tilgang til denne teknikken? Hvem skulle lese? I løpet av 1700-tallet ble det trykt en milliard bøker i Europa.
At alle skulle lære å lese var en stor mobilisering fra kirken med skoler og undervisning. De hadde kontroll over formidling av informasjon i skolen. Læreboken gjaldt. Roger sier at dette har endret seg dramatisk i dag, men har det? Overalt?

Å tørre å la elevene lære mer og utover hva læreren tenkte - er det mulig overalt?
Den digitale teknologien hjelper oss å huske og å dokumentere. Det introduserer nye måter å samarbeide og gjøre oss involvert på. Den nye teknologien er oppfordret til å lære nye ting. Konflikten mot skolen med den nye teknologien er at du kan gjøre svært komplekse ting, uten virkelig å forstå alt. Teknologien gjør det for oss. Det er vanskelig for mange å omfavne dette, fordi kunnskapen har ikke vært slik i skolen.

Læring er muligheten til å gjøre på informasjon av nødvendige "ting" vi trenger i samfunnet.

Fremtidens læring

I dagene to har det vært en konferanse i Sverige som handlet om "Framtidens lärande". Dere som har følgt med på twitter og andre kanaler har bemerkt dere en STOR trafikk kring dette temaet.

Blandt annen Roger Säljö har holdt foredrag om dette temaet:

Han snakket om skolens utvikling fra behovet for å lære runskrift og fremover.

Digitaliseringen av vårt samfunn er både en teknisk endring og sosial endring. Gutenberg's boktrykkerkunst var en revolusjonerende teknologi i sin tid. Hvem skulle få tilgang til denne teknikken? Hvem skulle lese? I løpet av 1700-tallet ble det trykt en milliard bøker i Europa.
At alle skulle lære å lese var en stor mobilisering fra kirken med skoler og undervisning. De hadde kontroll over formidling av informasjon i skolen. Læreboken gjaldt. Roger sier at dette har endret seg dramatisk i dag, men har det? Overalt?

Å tørre å la elevene lære mer og utover hva læreren tenkte - er det mulig overalt?
Den digitale teknologien hjelper oss å huske og å dokumentere. Det introduserer nye måter å samarbeide og gjøre oss involvert på. Den nye teknologien er oppfordret til å lære nye ting. Konflikten mot skolen med den nye teknologien er at du kan gjøre svært komplekse ting, uten virkelig å forstå alt. Teknologien gjør det for oss. Det er vanskelig for mange å omfavne dette, fordi kunnskapen har ikke vært slik i skolen.

Læring er muligheten til å gjøre på informasjon av nødvendige "ting" vi trenger i samfunnet.

lørdag 30. mai 2009

Stupeflix (Video av bilder...)

Stupeflix er en ny tjeneste som gjør at brukeren raskt og enkelt kan opprette videomontasjer med deres favorittbilder og lydklipp. På mange måter minner Stupeflix meg om Animoto, men det er et par forskjeller som er verdt å merke seg.

Stupeflix gjør at brukerne kan dra og slippe sine bilder til den sekvens der de ønsker at bildene skal vises. Legge til tekst i bildene er enklere i Stupeflix enn den er på Animoto. Stupeflix tilbyr bare et standard lydspor, slik at du må laste opp egne lydklipp. Når det er sagt så er det en fordelen av Stupeflix er at du kan bruke mer enn ett lydklipp i den samme videoen. Den betydelige ulempen av Stupeflix er at videoene du oppretter kan ikke deles like lett som Animoto videoer kan deles. Stupeflix er fremdeles i beta så forhåpentligvis vil de gjøre noen flere forbedringer snart.

Programmer for utdanning
Stupeflix er et godt verktøy for elevene å bruke for å lage videomontasjer av bilder. Stupeflix er et godt alternativ til gamle kjedelige lysbildeserier. Å capture og redigeringen er enkel å bruke, noe som gjør Stupeflix til et verktøy som de fleste studenter over 10 år kan bruke.

Quickmap

Quikmaps er et kartverktøy som gjør at du raskt kan tegne og sette inn symboler på en Google Map. Quikmaps ligner SqribleMaps Quikmaps tilbyr et ekstra verktøy som SqribeMaps ikke gjør og det er muligheten til å velge fra et stort galleri av ikoner til bruk på kartet. Plassering av disse ikonene er et enkelt gjenom å dra og slippe elementer.

Prøv selv. Det er selvfølgelig gratis å registrere seg.

Lyssnarnas val

Hør intervjuet med Fredrik Svensson på Sveriges radio P4.
Programmet handler om læring, skole, regler, capser , IKT i skolen m.m
Klicka här

Hva om ... ?

Hva om vi hadde kunnskapsspredere i alle lag
Hva om vi hadde lærere som utnytter potensialet i IKT
Hva om vi hadde en maskin for hver elev
Hva om vi hadde politikere som tok modige beslutninger
Hva om vi kunne endre skolen fra bunnen
Hva om vi kunne engasjere elevene i deres læring
Hva om i fremtiden ..

"Bengts blogg om skola"

Wolframalpha

WolframAlpha er en spennende ny «søkemoter» eller hva vi nå skal k.alle den. Her kan du skrive inn ulike søkestrenger (på engelsk) og få svar. Vi kan blandt annet søke etter matematikkspørsmål Hvis den finner svarte så får vi det med utregning og alt. Er dette bra? Det kommer ann på hvordan det brukes.

Mange eksempler på hvordan du kan bruke siden/søkemotorn finner du her.

Podcast

Tenk å lage din egen radeioshow som hele verlden kan lytte til. Dette er ikke umulig. Langt fra,

Kortfattet: Bruk et lydopptaksprogram (Audacity, Sony ACID eller Garageband) last opp denne lydfilen på Gcast eller PodBean.

Siden er det bare å lytte og nyte av din egen podradio.

En utførlig og mer detaljert beskrivelese ligger her (svensk)

To tips


På skolen så har vi plagiatkontroll gjennom Ephorus. Hvis du ikke vil vente på rapporten uten bare trenger og ta en kjapp sjekk så kan du bruke denne nettsiden isteden. Kopier teksten og lim inn og sjekk.

Spezify er en visuell søkemotor. Her kan du søke på hva som helst og se treffene visuelt. Kan være greit iblandt. Sikkert popoulært blandt elevene våre.

Redigere youtube

Når du har eller skal laste opp egne youtubeklipp så kan man gjøre mer enn bare laste dem opp.

Du kan blandt annet legge til tekster i filmene. Du kan også invitere venner som kan tekste sammen med deg.

Det ligger også et stort utvalg av musikk som du kan legge på din film på toutube.

Se på disse klippene fra Åsa om hvordan du gjør det.


Factbook



Factbook er en webapplikasjon for å søke etter informasjon om forskjellige land. Det går blabdt annet å se internet og mobilbruk i det enkelte land. Noe gir et godt diskusjonsgrunnlag.

Presentasjoner med Prezi

Det fungerer fint å importere presentasjoner gjorde i for eksempel PowerPoint eller OpenOffice Impress til Prezi. Og hvorfor skulle man ønske det? Jo det er en morsom måte å publisere en presentasjon på nettet men Prezis navigasjonssytem er veldig smart for slike presentasjonersom ikke er en lineær prosess. I Prezi er det enkelt å zoome inn og ut på ulike nivåer. Det er både elegant og lett å hoppe til akkurate DET bilde jeg vil snakke om.



Vil du teste presentasjonen som er vist på bildet, der det http://prezi.com/62187/view/. (Takk til Åsa)

Sånn her kan du navigere i den

* Vil du se en lineær presentasjonen bruk frem-knappen nederst i høyre hjørne, eller enda enklere: Page Down/Tab tasten på tastaturet.
* Vil du ikke være lineær:
o Klikk på den grå boksen for et felt eller en av de små bildene for å zoome inn.
o Zoom ut med mellomromstasten for å velge det nye området.

Hvordan Prezi fungerer, vil du lære om http://prezi.com/learn/.

Hvordan lage en presentasjon sånn som dette:

* Lagre PowerPoint-filen til PDF med en side for hvert bilde
* OppretteFrames i Prezi for områder du ønsker.
* Importere PDF. Media - Fil. Hvert bilde fra presentasjonen vil da bli et eget element i Prezi.
* Plasser bildene.
* Legg til tekster på de ulike feltene.
* Bygg en bane.

Presentasjoner med Prezi

Det fungerer fint å importere presentasjoner gjorde i for eksempel PowerPoint eller OpenOffice Impress til Prezi. Og hvorfor skulle man ønske det? Jo det er en morsom måte å publisere en presentasjon på nettet men Prezis navigasjonssytem er veldig smart for slike presentasjonersom ikke er en lineær prosess. I Prezi er det enkelt å zoome inn og ut på ulike nivåer. Det er både elegant og lett å hoppe til akkurate DET bilde jeg vil snakke om.



Vil du teste presentasjonen som er vist på bildet, der det http://prezi.com/62187/view/. (Takk til Åsa)

Sånn her kan du navigere i den

* Vil du se en lineær presentasjonen bruk frem-knappen nederst i høyre hjørne, eller enda enklere: Page Down/Tab tasten på tastaturet.
* Vil du ikke være lineær:
o Klikk på den grå boksen for et felt eller en av de små bildene for å zoome inn.
o Zoom ut med mellomromstasten for å velge det nye området.

Hvordan Prezi fungerer, vil du lære om http://prezi.com/learn/.

Hvordan lage en presentasjon sånn som dette:

* Lagre PowerPoint-filen til PDF med en side for hvert bilde
* OppretteFrames i Prezi for områder du ønsker.
* Importere PDF. Media - Fil. Hvert bilde fra presentasjonen vil da bli et eget element i Prezi.
* Plasser bildene.
* Legg til tekster på de ulike feltene.
* Bygg en bane.

To gode innlegg

Stefan Pålsson (@stefan_palsson) fra Sverige har publisert to gode innlegg idag.

Det første er om fremtidens skole i Singapore. Det handler mye om at man skal arbeide problembasert og over faggrensene.

Den andre artikkelen handler om fremtiedns læring og tar opp en europeisk studie om læring og spill.

Noe for engelsklæreren

Her er en ny applikasjon som dere engelsklærere kanskje kan ha bruk for?
VocabGrabber analyserer en tekst du er interessert i gjennom å generere lister over de mest nyttige ord og viser hvordan disse ordene er brukt i sitt sammenheng.

Du bare kopiere en tekst fra et dokument, og limer den inn i boksen. Klikk deretter på "Grab Vocabulary!" knappen. VocabGrabber vil automatisk opprette en liste over ord fra teksten, som du kan deretter sortere, filtrere og lagre.
Velg hvilket som helst ord på listen og du vil se et øyeblikksbilde av "Visual Thesaurus" kart og definisjoner på ordet, sammen med eksempler på ord i teksten.
Lyst til å prøve det?

Gå inn her.

Egenvurdering

Elever på videregående er i stand til å vurdere sin egen kunnskap" (Pressemelding Göteborg Universitet)

Elever ved videregående skole kan med litt trening vurdere sine egne ferdigheter. Det viser en ny avhandling ved Göteborg Universitet. Studien viser at læreplanens mål om elevinflytande og ansvar for egen språkopplæring kan bli realisert.
- Egenvurdering er en del av egen læring, noe som også blir livslang læring, sier Anne Drag Mark Oscarson. I sin avhandling har hun undersøkt hvordan studenter kan gjøre egenvurdering i forhold til skriftlige ferdigheter i engelsk.

Læreplanen for videregående skole og læreplanens mål i engelsk om studenter og eget ansvar oppfattes ikke sjelden som urealistisk av læreren. I sin studie viser Anne Drag Mark Oscarson at studenter ved gruppenivå er vel klar over hva de kan og ikke kan, noe som bør tas hensyn til i planlegging av undervisning.

- Men studentene bør ha kjennskap til kursets mål og praksis og få muligheten til å øve på å vurdere for å gjøre det arbeidet. Av noen grunn er at mange lærere som mener at elevene må oppfylle egenvurdering uten trening, sier Anne Drag Mark Oscarson.

På individnivå var det større forskjeller mellom student- og lærerevalueringer. Alt ettersom studentene ble mer kjent med kurset formål og til å vurdere sine skriftlige arbeider ble deres vurdering mer i tråd med lærerens. Elevene ble bedre i stand til å vurdere sin totale skrivferdighet i engelsk enn de var til å vurdere resultatene i direkte forhold til en spesifikk skriftlig oppgave.

Elevene har generelt en tendens til å undervurdere sin egen skriveevne. Den formell kompetanse i videregående kurs engelsk A og engelsk B fsm studenten fokuser på er rettskrivning og grammatikk, og ikke andre ferdigheter, som for eksempel ordforråd.
Både studenter og lærere i studien var positive til egenvurdering i engelsk. De sier også at evnen til å vurdere sin egen kunnskap er en viktig del av undervisningen i alle fag.

- Ikke minst fordi det kan være et verdifullt supplement til lærerens regelmessig evaluering. Studentenes ferdigheter vil ikke alltid komme frem på leksjoner og tester i skolen, sier Anne Drag Mark Oscarson.

En til en

I løpet av de siste årene har det vært mange artikler i svenske aviser om IT-verktøy i skolen. Det har vært skrevet om smart boards, LMS, men kanskje fremfor alt, bærbare datamaskiner, og hva som er kjent som "en til en" eller en datamaskin per elev. Kort sagt, skolen gir en bærbar datamaskin og programvare til hver elev i en klasse. Da er også miljø og pedagogikk tilpasset denne endringen. Det er flere grunner til hvorfor de tror dette er positivt:

Tilgjengelighet: For å redusere det digitale gapet återkommer argumentet. Dette handler om å gi de som ikke har tilgang til en pc hjemme muligheten til å gjøre seg kjent med digitalt materiale.

Nettvett: Å gi elevene en digital kompetanse som lærer å bruke nettverket for læring og kritisk forholde seg til informasjonen de finner.

Informasjon: Laptops er også et vinduut i cyberverlden med den informasjon som finnes der. Pogo Educational og andre ting som mange har vokst opp med, er ikke lenger godt nok mot filmer og tjenester som er tilgjengelige online.

Læring: Tilpasset programvare i enkelte fag kan støtte elevenes læring på en bedre måte enn før. Med vanlig tekstbehandling, chat og blogg støtter også lese og skriveprosesser.

Relevans: Inspirerte elever har letter for å lære. Med en laptop kan du enkelt vise frem aktuelle hendelsene i klasserommet og samtidlig flytte klasserommet ut til aktuelle hendelser. Dermed bidrar den bærbare datamaskinen til å gjøre utdanning relevant.

Mobil: Studentene har tilgang til ressurser både i skolen og hjemme.

Kommunikasjon: Studenter, lærere og andre interessenter kan kommunisere på de vilkårene og tider som passer dem best.

Moderne: Sammenligninger har vært gjort mellom penn og laptop. At vi ikke er i tvil om pennens rolle i undervisning idag er sannsynligvis like rimelig som at vi ikke er kritiske til pc i fremtiden. Det er viktig ikke å komme etter.

Samarbeid: Kommunikasjon er en del av dette. E-post, chat, blogg, micro blogg, Skype, osv.

Dette er bare noen av argumentene ....

Å tegne i et google map

Scribble Maps is a fun and useful application for drawing and typing on Google Maps. Using Scribble Maps anyone can draw and type on a map. All of the zoom options and most of the search options available on Google Maps are available when using Scribble Maps. You can zoom in on an area and then type text, draw a circle or a box around an area, you can even doodle stick figures or whatever you like on your map. In the map below you can see my handiwork.


Maps created by using Scribble Maps can be shared via email or embedded into your website.

Thanks to Google Maps Mania for the link to Scribble Maps.

Applications for EducationScribble Maps could be a good resource for teachers of geography, history, or current events. Using Scribble Maps students could create a map on which they highlight various sites and include short text descriptions of those places. Scribble Maps could also be used to quickly draw a simple timeline on a map. For example, I might have US History students draw a timeline of westward expansion at the top of a map. The students would then draw lines connecting years to landmarks on the map.

Google dokuments og wordle

Her er noen slideshows for å motivere seg til å bruke google docs og wordle i klasserommet. Verdt åå se på.

Storystop

Storystop er et webbasert program for å skrive digitale historier. Enkelt å skaffe en konto og raskt å komme igang. Det har enkle dra og slipp funksjoner. Du kan velge bakgrunn, tegn, figurer og tekstbobler fra menyen og dra dem inn i din historie. Når du har valgt de grunnleggende elementene kan legge til flere elementer som planter, dyr og kjøretøyer. Når historien er ferdig kan du lagre den i Story toppen din eller sende det til en venn. Du kan også dele din historie med en gruppe andre Story Top brukere.

prøv selv.

Nettavis for lærere

"Cabel in classroom" er et godt magasin for lærere som er interessert i bruk av medier og teknologi som verktøy for læring. Hvis du aldri har lest den, oppfordrer jeg til å bruke noen minutter på å lese og artikkel eller to. Du kan få tilgang til alle artiklene fra denne månedens utgave online.

I denne månedens saker er det en artikkel med tittelen Bookmark this -Who's On The Leading Edge of Ed-Tech Blogging? i artikkelen er et panel av eksperter inkludert. Lee Kolbert, Scott McLeod og Vicky Davis delte sine må-lese ed-tech blogger. Lee var slag nok til å vise til en liste med fri teknologi for lærere i sin liste.

Hvis du leter etter mer ed-tech blogger og nettsteder sørge for at du sjekke ut Larry Ferlazzo siste liste over steder å finne nye pedagogiske nettsteder.

Kos dere

Bilder uten lisens (Creative common)

Nå finnes det et nettsted der du kan hente bilder som du kan bruke i undervisningen din helt gratis. De er ikke beskyttet med lisens uten er så kalte "creative common licensed" - fritt å bruke.

Siden finner du her,

Mike Wesch

Mike Wesch om læring og web 2.0
Dr. Michael Wesch er ethnologist på Kansas University og har nesten viet sitt liv til å utforske og se mulighetene for digital teknologi, med fokus på kulturelle og samfunnsmessige endringer. .
Du kan abonnere på hans foredrag på YouTube og følge ham på Twitter

Denne filmen er flott og anbefales av Patrik Hernwall på Södertörns Högskola
Sjekk selv:)

Google earth

En interessant slideshare om hvordan google earth kan brukes.

Er twitter noe for lærere?

Enlig Diane Kraus så er svaret Ja, absolutt!

Hun har brukt Twitter; for profesjonelle og personlige grunner siden sommeren 2007. Hun bruker Twitter, for det meste, å peke på kollektiv hoderfå gode ideer og tanker fra menneskene i nettverket sitt og for å også gi dem ressurser og glimt inn i livet hennes. Når hun har et spørsmål, lege hun den på Twitter og får en reaksjon (eller 10 eller mer) i løpet av sekunder. Når hun gjør noe kult med elever og lærere, leggs det på Twitter og ofte med et oppfordrende spørsmål. Når hun har funnet en virkelig kul ressurs, jdeler hun det på Twitter for at nettverket skal få dra nytte av den.

Så, hva er Twitter nøyaktig? Vel de helt grunnleggende Twitterbrukerne har svar på spørsmålet "Hva gjør du?" Men, som forklart ovenfor, kan det være mye mer enn det. Etter min mening er Twitter menneskene du følger og menneskene som følger deg - Personlig Learning Network. Noen som blir med Twitter og kun har 5 etterfølgere og bare følger 5 personer vil ikke, etter min mening, få mest mulig ut av Twitter. Du må bygge et nettverk for å gi den magiske å skje. Start ved å følge noen få mennesker og se hvem de følger, og begynne å følge noen få av dem. Etter hvert vil folk begynne å følge deg og du kan deretter bestemme om du vil følge dem tilbake eller ikke. Æren er at du har fullstendig kontroll som er på nettverket, til alle tider.

Selvfølgelig kan Twitter også være en stor tidsluk hvis du tillater det. Nei, jeg leser ikke alle Tweets som kommer via kontoen min, men jeg leser Tweets fra folk i mitt mest umiddelbare Personal Learning Network. For å hjelpe til i organiseringen av all denne informasjonen og statusoppdateringer kan man bruke et 3. parts programsom, TweetDeck.
Det finnes mange slike programmer der ute, så du trenger ikke alltid å navigere til din Twitter.com for å lese Tweets.

Så, er det et sted for Twitter i opplæring? YES! Sjekk ut disse ressursene for å se hvor og hvordan du kan komme i gang med Twitter selv.

* Ni Reasons to Twitter i skolen
* Twitter, A Hvordan-veiledning for lærere
* Twitter for lærere
* Hva er Twitter? Wikispace
* 100 Twitter verktøy for å hjelpe deg å nå dine mål


Er twitter noe for lærere?

Enlig Diane Kraus så er svaret Ja, absolutt!

Hun har brukt Twitter; for profesjonelle og personlige grunner siden sommeren 2007. Hun bruker Twitter, for det meste, å peke på kollektiv hoderfå gode ideer og tanker fra menneskene i nettverket sitt og for å også gi dem ressurser og glimt inn i livet hennes. Når hun har et spørsmål, lege hun den på Twitter og får en reaksjon (eller 10 eller mer) i løpet av sekunder. Når hun gjør noe kult med elever og lærere, leggs det på Twitter og ofte med et oppfordrende spørsmål. Når hun har funnet en virkelig kul ressurs, jdeler hun det på Twitter for at nettverket skal få dra nytte av den.

Så, hva er Twitter nøyaktig? Vel de helt grunnleggende Twitterbrukerne har svar på spørsmålet "Hva gjør du?" Men, som forklart ovenfor, kan det være mye mer enn det. Etter min mening er Twitter menneskene du følger og menneskene som følger deg - Personlig Learning Network. Noen som blir med Twitter og kun har 5 etterfølgere og bare følger 5 personer vil ikke, etter min mening, få mest mulig ut av Twitter. Du må bygge et nettverk for å gi den magiske å skje. Start ved å følge noen få mennesker og se hvem de følger, og begynne å følge noen få av dem. Etter hvert vil folk begynne å følge deg og du kan deretter bestemme om du vil følge dem tilbake eller ikke. Æren er at du har fullstendig kontroll som er på nettverket, til alle tider.

Selvfølgelig kan Twitter også være en stor tidsluk hvis du tillater det. Nei, jeg leser ikke alle Tweets som kommer via kontoen min, men jeg leser Tweets fra folk i mitt mest umiddelbare Personal Learning Network. For å hjelpe til i organiseringen av all denne informasjonen og statusoppdateringer kan man bruke et 3. parts programsom, TweetDeck.
Det finnes mange slike programmer der ute, så du trenger ikke alltid å navigere til din Twitter.com for å lese Tweets.

Så, er det et sted for Twitter i opplæring? YES! Sjekk ut disse ressursene for å se hvor og hvordan du kan komme i gang med Twitter selv.

* Ni Reasons to Twitter i skolen
* Twitter, A Hvordan-veiledning for lærere
* Twitter for lærere
* Hva er Twitter? Wikispace
* 100 Twitter verktøy for å hjelpe deg å nå dine mål


Videotips

David Merrill demonstrerer Siftables Disse fremtidige lekene kan gjøre matte, spille musikk og snakke med vennene sine også. Er dette det neste ting i hendene på læring?

Twitter II

Dette er Twitter




Facebook er den mest utbredte sosiale nettsamfunnet, men de skjelver i buksene avTwitter. Les her hva Twitter egentlig er.



Twitter er det raskest voksende sosiale nettsamfunnet akkurat nå. (Foto: Skjermbilde)

Det skal ikke mye til før noe nytt på Facebook havner i mediene – en gruppe mot vold, en gruppe mot rasister eller kanskje en gruppe mot grupper.



Alle er på Facebook, og Facebook er enerådende som sosialt nettsamfunn. Andre sosiale tjenester vil gjerne ha tak i brukere, og en av tjenestene er Twitter.

Akkurat som Facebook er Twitter en sosial tjeneste. Det som skiller de to er at Twitter har færre muligheter. Her finnes ikke bildegallerier, quizer eller muligheter for å «poke» hverandre.

Twitter er enklere. Det eneste man reelt kan gjøre, er å skrive statusoppdateringer, på maks 140 tegn, men det er da også hele idéen med tjenesten. Oppdateringer hele tiden, 24 timer i døgnet, så vennene alltid kan se hva du har på gang, tenker på eller driver med. Dette kalles en Tweet.



Samtidig kan du gjøre det via sms, og det gir gode muligheter for å hele tiden kunne oppdatere Twitter-profilen din.

Oppretter du en Twitter-profil, kan du selv velge hvilke andre brukere du vil følge. Det krever ingen godkjenning eller lignende for å legge til en person til din liste. Gjør du det, vil du se vedkommendes statusoppdateringer på din Twitter-side. Omvendt kan alle også legge deg til og følge med i dine statusoppdateringer.

Dermed kan du følge med på hva for eksempel Bill Gates eller Barack Obama pønsker på – eller Jens Stoltenberg for å ta et hjemlig eksempel.

På Twitter kan du søke etter personer og deretter velge om du vil følge dem eller bare lese Twitter-siden deres. Du kan også abonnere på tweets via rss. Bill Gates sin Twitter-side kan du sjekke ut her.

Mikroblogging

Et annet ord for denne typen tjeneste er mikroblogging. Twitter legger seg et sted mellom en vanlig blogg og en tekstmelding (tjenesten kan også brukes fra din mobiltelefon).

Twitter ble startet som et forskningsprosjekt i San Francisco i 2006. I 2008 hadde Twitter rundt tre millioner brukere. I februar i år hadde tallet vokst til seks millioner, og det er nå det raskest voksende nettsamfunnet.

Du kan prøve Twitter gratis her.

Takk til Pc world Norge

Publiere dokumenter på nett


Enda et program for å publisere dokumenter på nett. ISSUU. Det blir stilig også, eller som de selve sier:

"Explore a world of publications by people and publishers alike. Collect, share and publish in a format designed to make your documents look their very best"

Skap et konto og prøv det ut

Twitter

Etter tips fra Arne så kom jeg over denne siden...

Her er det også brukt mindomo, et godt mindmap program som kan lastes ned gratis og brukes direkte på nett. Hjemme og på skolen.

Takk Arne

Musikkinfo på nett


We are hunted er en musikktjeneste som samler musikkinformasjon fra ulike tjenester på nettet. Til en hver tid kan du finne ut hvilke de 99 mest populære sangene online er akkurat nå, informasjone om en gruppe eller artist. Du får også raskt vite hvordan du finner ut mer (på andre steder) Et utmerket program å bruke i musikkprosjekter..

Se det her

Skal vi være venner med elevene på facebook?

Her er en interessant artikkel fra en lærer i Canada, som lurer på om lærere bør være "Facebook venner" med elevene sine...

Læreren gir oss bla noen eksempler på elevenes bruk (eller misbruk?) av Facebook, og videreformidler noen råd for lærere som bruker Facebook.

Les artikkelen her.

Ning

Spørsmålet er om du trenger flere nettverk. Sannsynligvis ikke. Men hvis du ønsker å prøve deg i å skape etn, er det rikelig med verktøy til å gjøre akkurat det, og uten å være én nerd. Ning er et fantastisk verktøy som gir deg et nettverk på et øyeblikk. Lys, jevn og ganske fin. Med ulike temaer og oppsett kan du bestemme hvordan du vil at den skal se ut. Og det er gratis!

Nå har jeg opprettet et nettverk til min skole og venter spent på hva det kan by på....

Visit Gjettum skole

Facebook fører til lavere karakterer,,,,

En studie utført av et amerikansk universitet, viser at elever som bruker Facebook får dårligere karakterer.
The American University Ohio State University har gitt ut en studie som sammenlignet karakterer til elever som bruker Facebook. Studien avdekker at elever som bruker Facebook i stor grad bruke mindre tid på studiene, og har derfor dårligere karakterer.

Selv om forholdet mellom bruken av Facebook og lavere karakterer så sier 79 prosent av studentene i studiet at sosiale tjenester ikke påvirker deres studier.

- Vi kan ikke helt sikkert si at bruken av Facebook resulterer i lavere karakter, men vi kan tydelig se at det er en sammenheng her, sier Aryn Karpinski av Ohio State University for Computer World.

Elevene som brukte Facebook mest er studenter innen økonomi, forskning, teknologi og matematikk. Studien intervjuet 219 studenter ved Ohio State University. 85 prosent av de spurte bruker Facebook regelmessig.

- Det kan være andre faktorer til koblingen mellom lavere karakterer og Facebook. Det kan være at dersom studenter ikke bruke Facebook, så kanskje de ville engasjere seg i en annen form for sysselsetting å unngå rettssaker, sier Aryn Karpinski.

Les mer om studien her.

Hvordan skal læring foregå i 2025

Research Institute Fafo og rådgivning Econ Pöyry har nylig Det norske IKT samfunnet - scenarier til 2025 sluttrapporten av deres felles forskningsprosjekter IKT og samfunnsutvikling.
Prosjektet startet i slutten av 2006 og har som mål å øke forståelsen for hvordan det fungerer som Transformative makt i samfunnet. Den besto av tre deler:
1. En analyse av dagens situasjon og en beskrivelse av hvordan de siste femten årene av teknologi og samfunnsutvikling har ført oss hit.
2. Fem komponenter i forskjellige områder av samfunnet: Regjeringen tjenester, private tjenester, utdanning, samfunn omsorg og IT og funksjonshemmede.
3. Scenariene beskriver og resonnement om hvordan IT kan hjelpe forme samfunnet etter 2025.

Den tredje og siste del, som presenteres i rapporten, sett på som det viktigste. Her blir det klart hvilke utfordringer og muligheter som samspillet mellom teknologi og samfunn kan bety. Blant annet å finne strategier for å takle problemer som strukturelle transformasjoner og globale økonomiske og miljømessige kriser.
Det er avgjørende at offentlige debatt ser fremover og ikke være for fast forankret i dag. Vi må begynne å diskutere hvert samfunn går og hvordan vi ønsker at samfunnet i morgen vil se ut og fungere.

I opplæring og læring, rapporten peker på behovet for mer kunnskap om hvordan IT kan brukes og nyttig for undervisning og læring. Det krever også nye forretningsmodeller for utgivere som er skreddersydd for den digitale utviklingen, en lærer som er pedagogisk bruk av IKT og digital kompetanse i midten og en stat utdanning retningslinjer samhandler med kommersielle aktører.
Rapporten understreker betydningen av hele befolkningen får mulighet til å følge den raske utviklingen. Ellers er det fare for en ny klasse samfunn med store hull, et perspektiv som er uthevet i scenario analyse.
Det er behov for, en rask endring, og tilpassing avkravene fra de tider, mens det kanskje er viktigere enn noen gang å reflektere over endringene og deres påvirkning før beslutninger tas.
Ikke en veldig enkel ligning ...

Hvordan skal læring foregå i 2025

Research Institute Fafo og rådgivning Econ Pöyry har nylig Det norske IKT samfunnet - scenarier til 2025 sluttrapporten av deres felles forskningsprosjekter IKT og samfunnsutvikling.

Prosjektet startet i slutten av 2006 og har som mål å øke forståelsen for hvordan det fungerer som Transformative makt i samfunnet. Den besto av tre deler:

1. En analyse av dagens situasjon og en beskrivelse av hvordan de siste femten årene av teknologi og samfunnsutvikling har ført oss hit.

2. Fem komponenter i forskjellige områder av samfunnet: Regjeringen tjenester, private tjenester, utdanning, samfunn omsorg og IT og funksjonshemmede.

3. Scenariene beskriver og resonnement om hvordan IT kan hjelpe forme samfunnet etter 2025.


Den tredje og siste del, som presenteres i rapporten, sett på som det viktigste. Her blir det klart hvilke utfordringer og muligheter som samspillet mellom teknologi og samfunn kan bety. Blant annet å finne strategier for å takle problemer som strukturelle transformasjoner og globale økonomiske og miljømessige kriser.

Det er avgjørende at offentlige debatt ser fremover og ikke være for fast forankret i dag. Vi må begynne å diskutere hvert samfunn går og hvordan vi ønsker at samfunnet i morgen vil se ut og fungere.


I opplæring og læring, rapporten peker på behovet for mer kunnskap om hvordan IT kan brukes og nyttig for undervisning og læring. Det krever også nye forretningsmodeller for utgivere som er skreddersydd for den digitale utviklingen, en lærer som er pedagogisk bruk av IKT og digital kompetanse i midten og en stat utdanning retningslinjer samhandler med kommersielle aktører.

Rapporten understreker betydningen av hele befolkningen får mulighet til å følge den raske utviklingen. Ellers er det fare for en ny klasse samfunn med store hull, et perspektiv som er uthevet i scenario analyse.

Det er behov for, en rask endring, og tilpassing avkravene fra de tider, mens det kanskje er viktigere enn noen gang å reflektere over endringene og deres påvirkning før beslutninger tas.

Ikke en veldig enkel ligning ...

Pappa jeg vil ha en iPhone for å gjøre leksene mine....

Tittelen på dette innlegget er hentet fra en artikkel i New York Times. Barn i dag synes selvfølgelig det er åpenbart med en mobil. De ser den som en rettighet som vi foresatte skal forse dem med. Ifølge artikkelen, så kommer kanskje også skolen tidlig å forvente at vi som foreldre må sørge for at våre barn har, hvis ikke en iPhone men en rimelig avansert mobiltelefon.

Bakgrunnen er at mobiltelefonen og særlig iPhone ikke nare er noe å ringe med, men den er en kunnskapsplattform for kjøring av programmer, og derfor også en rekke tjenester. Straks tror forfattaren sammem med mange andre at det er på tide å glemme såkalte Netbooks fordi våre mobiltelefoner blir stadig mer sofistikerte.

Den 17. mars presentarte Apples sin neste versjon av operativsystemet til iPhone. Her ser man at Apple vil utvikle plattformen videre med mulighet for mange nye tjenester. Dette kan bety at iPhone og iPod Touch er i ferd med å bli den dominerende mobile plattform. Noe Mark Siegal fra O'Reilly også registrert. Han sammenlignet det med når datamaskinen var i sin vugge. Da fikk hver og en konstruere sin egen maskinvare. Men altettersom datamaskinen modnet som plattform så var det nok å utvikle programvare. Dette fikk selskaper som Microsoft til å vokse.

Mark mener at med dette nye systemet til iPhone er det mobile markedet på vei til å modnes som datamaskinen gjorde. Men at utviklere ikke trenger å utvikler sin egen maskinvare eller grunnleggende programmer. Det er "bare" til å utvikle seg i en moden plattform. Denne gangen en mobil plattform som folk har med seg overalt, og hvor du hele tiden koblet til nettverket.

Hvis utviklingen er som overskriften i den retningen. vil dette sannsynlig påvirke hele utdanningssystemet. Enda mer enn datamaskinen har gjort så langt.

Pappa jeg vil ha en iPhone for å gjøre leksene mine....

Tittelen på dette innlegget er hentet fra en artikkel i New York Times. Barn i dag synes selvfølgelig det er åpenbart med en mobil. De ser den som en rettighet som vi foresatte skal forse dem med. Ifølge artikkelen, så kommer kanskje også skolen tidlig å forvente at vi som foreldre må sørge for at våre barn har, hvis ikke en iPhone men en rimelig avansert mobiltelefon.

Bakgrunnen er at mobiltelefonen og særlig iPhone ikke nare er noe å ringe med, men den er en kunnskapsplattform for kjøring av programmer, og derfor også en rekke tjenester. Straks tror forfattaren sammem med mange andre at det er på tide å glemme såkalte Netbooks fordi våre mobiltelefoner blir stadig mer sofistikerte.

Den 17. mars presentarte Apples sin neste versjon av operativsystemet til iPhone. Her ser man at Apple vil utvikle plattformen videre med mulighet for mange nye tjenester. Dette kan bety at iPhone og iPod Touch er i ferd med å bli den dominerende mobile plattform. Noe Mark Siegal fra O'Reilly også registrert. Han sammenlignet det med når datamaskinen var i sin vugge. Da fikk hver og en konstruere sin egen maskinvare. Men altettersom datamaskinen modnet som plattform så var det nok å utvikle programvare. Dette fikk selskaper som Microsoft til å vokse.

Mark mener at med dette nye systemet til iPhone er det mobile markedet på vei til å modnes som datamaskinen gjorde. Men at utviklere ikke trenger å utvikler sin egen maskinvare eller grunnleggende programmer. Det er "bare" til å utvikle seg i en moden plattform. Denne gangen en mobil plattform som folk har med seg overalt, og hvor du hele tiden koblet til nettverket.

Hvis utviklingen er som overskriften i den retningen. vil dette sannsynlig påvirke hele utdanningssystemet. Enda mer enn datamaskinen har gjort så langt.

Mattemaraton 2019

Nå er det ikke lenge til årets mattemaraton starter.  Som vanlig er vi i Asker klar for å vise oss frem igjen. Nytt for i år er at ordføre...