fredag 2. oktober 2009

Lærer nå og idag - pluss og minus

Det var en gang en matematikklærer som hadde vanskelig for å få det til å gå ihop. Det berodde ikke bare på den nesten ubefintlige lønnsutviklingen hans.
Som matematikklærer så var han vant med å se nøkternt på tilværelsen. En plus en blir to, kvadratet av hypotenusen er lik summen av kvadratene av katetene, hypotenusen er alltid dobbelt så lang som den korteste katet i en 30, 60, 90 graders trekant, kvadratroten av 16 er +/-4 osv. I hans verden fanns et tydelig skille på hva som er riktig og galt. Det var ikke som for norsklæreren som blandt setningbygninger uten byggetilatelse kunne finne noen formildrede omstendigheter.
En plus en er alltid lik to. Alle ganger. Det er i hvert fall det matematikklæreren regnet med.

Den siste tiden har han dog kommet i en umulig situasjon. Han kan fortsatt finne kvadratroten av et tall, løse paranteser og kan si de første ti primtallen i søvnen. Det er isteden det mest elementere som fikk han til å virkelig fundere på tilværelsen.
Dag etter dag hørte han hvor mye skolene gikk i underskudd, hvor mange stillinger som må kuttes, vaktmesteren må være på flere steder på en gang,... Bare på jobben hans hadde personalet minsket med 1/4 fra tidligere år.
Personalet som var igjen forventedes være nok for det samme antallet elever. De hadde ikke forandret seg. Det her med mengdelære fra universitetet ble plutselig lit vanskelig å skjønne. Matematikklæreren som fortsatt jobbet 100% skulle nå forventes jobbe 117%. Du trenger ikke være matematikklærer for å skjønne at dette ikke er mulig. Matematikklæreren arbeidet 100% sist skoleår og nå når han arbeider mer så er det fortsatt bare 100%. Verken mer eller mindre i lønn, bare mer arbeid.
"Hver og en som kan legge samme to pluss to innser at dette ikke går ihop" sukket læreren som innså at han stod forran en likning som var umulig å løse. Et matematiskt problem i klasse med Riemannhypotesen eller Fermats sats.

Politker x og y i denne kommunen er enige til 64% om hvordan 1/4 av budsjetten skal fordeles. Samtidlig sier x at han kan støtte y til 99% hvis y godkjenner en friskole som tar z kroner fra den kommunale skolen. Spørsmålet er hvor stor sjans har Ole på 5 år å bli fylkesordfører når han blir stor?

Matematikklæreren gikk til rektor for å si opp stillingen sin. "Hvordan ska elevene kunne regne med meg? Jeg har ikke noen pedagogisk legitimitet" Rektor stirret forbauset; det der med "pedagogisk legitimite" var for han noe helt nytt for han som i likhet med alt fler som tar beslutt uten noen som helst pedagogisk bakgrunn. Han var en tidligere offiser i forsvaret. "Jeg har ikke tid å stå her og diviidere med deg" svarte han. "Arbeid litt mer overtid (uten ekstra lønn) så skal du se at du mår litt bedre etterpå.
Matematikklæreren tar ikke telling. Regnskapens time er her. Akkurat nå setter han kurs mot barne- og utdanningsetaten i byen. Der kan du REGNE med at det blir orden i skapet. Alle ganger.

Ingen kommentarer:

Mattemaraton 2017 - en oppsummering

Da er vårens vakreste eventyr for denne gang over. Enda en gang har det vært en fantastisk opplevelse. Det startet med at serverene til Kiko...