tirsdag 8. november 2011

Hvordan brukes digitale tankekart i historiefaget, og hva gjør det med elevenes forståelse av faget?

Hvordan brukes digitale tankekart i historiefaget, og hva gjør det med elevenes forståelse av faget?:

Sigbjørn Urstad, har skrive mastergrad i IKT i læring (HSH.no) om tankekart i historiefaget. Den er det verdt å ta ein kikk på. Eg har fått med meg nokre små utdrag her.

Formålet med mastergradsavhandlingen om dette temaet var å se om jeg kunne finne en god måte å bruke IKT på i historiefaget. Jeg valgte å bruke digitale tankekart for å se hvordan det ble brukt innenfor de tre ulike aspektene ved historisk kunnskap. Emnene var årsaker, kilder og ideologier. Jeg skulle også finne ut hva bruken av tankekart gjorde med elevenes forståelse av faget.


Kanskje det er slik mange elevar og nokre lærarar tenkjer om IKT?

Det har vel egentlig bare vært sånn til å begynne med tenkte jeg det var en kul duppeditt du kunne ha i tillegg som om noe som du kunne kanskje bruke som det så litt stiligere ut, men underveis forstod jeg at det er ikke programmet i seg selv som er bra det er liksom det du gjør med det, det det krever deg til å gjøre, det får deg til å måtte jobbe.


Når ein har sett seg inn i verktøyet og oppgåva blir det noko anna:

I intervjuene med Petter og Kari framgår det at elevene får brukt informasjonen om temaet ideologier på en systematisk og oversiktlig måte ved hjelp av tankekartet. Stoffet blir organisert etter hvordan eleven selv ønsker å presentere det i oppgaven. Tankekartverktøyet er med på å organisere og systematisere stoffet slik de selv ønsker. Petter bruker også muligheten til å vise relasjoner i tankekartet for å få fram sammenhengene mellom nodene enda tydeligere.


I konklusjonane finn ein noko svært viktig, eit av momenta er

Jeg har vist at en digital kompetent lærer må ta et bevisst valg overfor type IKT-verktøy som blir brukt til det enkelte fag og emner/temaer innenfor faget. IKT må ikke benyttes som “metodefyll”, men det må være en bevisst handling fra lærers side om den aktuelle faglige bruken.


Omtale og abstract: http://brage.bibsys.no/hsh/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_18026

Du kan lesa heile oppgåve her: http://brage.bibsys.no/hsh/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_18026/1/Urstad.pdf

Skal lesast ein gong til, nærlesing, ikkje skanning eller skumlesing…




En evaluerende pust i bakken

En evaluerende pust i bakken:

Kontaktlærer Jon og jeg oppsummerte Prosjekt “Nettbrett” så langt. Vi er enige om at bruken av nettbrettet oppleves av oss og elevene som en positiv endring i skolehverdagen. Ingen av oss vil tilbake til en hverdag da elevene ikke har et nettbrett – og det er et godt utgangspunkt ;-)


Generelt sett ser vi at nettbrettet gjør det lettere for elever å søke på nett, sjekke ut ulike nettsider, følge lenker i lekseplan og lærebøker, se på filmsnutter o.l. – altså utvide stofftilfanget ut over læreboken. Elevene bruker også nettbrettet som arbeidsbok/kladdebok. Det andre er at nettbrettet gir oss anledning til å kommunisere bedre og mer effektivt med elevene (gjennom epost). Det er lettere å nå elevene med beskjeder og informasjon. Ting de får på epost forsvinner ikke og en slipper kopiering.


Vi har også fått gode tilbakemeldinger fra elevene. Noen synes de lærer mer, uten at vi kan bekrefte det :-). De fleste av elevene synes det er lettere å skrive tekst, fordi de hele tiden får bruke nettbrettet. Det siste syntes jeg var såpass spennende at jeg vil undersøke det mer.


Vi ser begge et enormt potensiale i Google Docs. Google Docs er ikke en del av prosjektet, men siden vi har innført Google Apps for Education på skolen samtidig med prosjektet er det noe vi hele tiden jobber med parallelt. Både Jon og jeg blir nesten satt ut av frustrasjon over at nettbrett ikke støtter Google Docs godt nok. Google Docs er et fantastisk verktøy på en ordinær PC, men fungerer i praksis ikke på et nettbrett (enda) – og da avskriver vi omtrent hele Google Docs og glemmer at hele skolen jo har dette verktøyet lett tilgjengelig (og bruker det).


Vi har ikke brukt nettbrettet sammen med LMSet vårt (Moodle) i særlig grad. Til innlevering har vi begge frem til nå benyttet oss av at elevene sender ting på epost til oss.


Vi snakket også om hvordan vi bruker nettbrettet i de ulike fagene. I det følgende skisserer vi kort hva vi i hovedsak har gjort i de enkelte fag:



  • RLE – bruk av tankekart, nettressurser og film. NRK Skole er så bra!

  • Matematikk – vellykket bruk av kalkulator-appen og en blogg fra en Stavanger-skole som har laget en visuell regelbok, i tillegg til andre ressurser på Internett.

  • Naturfag – naturfagbokens nettsider, vanlige ressurser på internett, NRK Skole og Google Body- og tankekart-appen.

  • Samfunnsfag – ressurser på Internett og forlagets hjemmesider. YouTube har gode animerte kart for ulike perioder i historien. Elevene finner nyheter på nettsider, kobler nettbrettet opp til prosjektøren i klasserommet og presenterer nyheten de har funnet til klassen.

  • Norsk – skriveverktøy og nettressurser på Internett.

  • Mat og helse – elevene lager journal med bilder.

  • Det er enda ikke i bruk i kroppsøving, men Jon har planer om teoridelen som begynner snart nå som mørket siger på og det gode utværet forsvinner.



Vi har ikke tatt nettbrettet systematisk i bruk i kunst og håndverk og i musikk, da elevene i klassen er spredt ut i flere grupper med elever som ikke har nettbrett.


Pussig nok har vi ikke tatt i bruk særlig mange apper, men de vi har brukt er følgende:




Hva gjør vi videre? Vi vil konsentrere arbeidet med nettbrettet der det gjør en god jobb og så må vi innrømme for oss selv at Google Docs ikke virker godt på nettbrett :-). Vi skulle også ønske at vi hadde ressurser (les “tid”) til å lage en visuell regelbok i matematikk eller andre visuelle instruksjonsfilmer. Siden forlagene er suppetrege og direkte motvillige til å hjelpe oss med gode digitale lærebøker kommer vi til å skanne inn et par av lærebøkene elevene har og konvertere dem til PDF-dokumenter ved hjelp av et godt OCR-program. Vi trenger digitale skolebøker for å få flyttet lesingen og notering fra bok og over på nettbrett. Vi tror det har en god gevinst for en del av elevene.


På den kommende skrivedagen i norsk skal vi la klassen skrive i skolens vanlige IT-system gjennom hjemmekontorløsningen på nettbrettet. Vi gjør dette for at elevene skal ha et bedre tekstbehandlingsprogram med retteverktøy enn det som finnes til nettbrett per dags dato. Dessuten vil vi teste om dette er en grei nok løsning på dette problemet.


Og helt til slutt – ville vi heller hatt bærbare PCer med god batteritid (der f.eks. Google Docs virker) fremfor nettbrett? Egentlig ikke. Det er så mange fordeler med den umiddelbare tilgjengeligheten til nettbrettet. Vi merker dette når elevene f.eks. må logge på hjemmekontorløsningen for å bruke Googe Docs på nettbrettet. Da ser vi hva vi ville opplevd om elevene hele tiden skulle logge seg på maskinen når de skal bruke den. Nettbrettets fordeler hadde også vært tydeligere om vi hadde brukt dem i kunst og håndverk og musikk – noe vi skal få til neste skoleår. Alt i alt – vi vil heller ha nettbrett der Google Docs virker!

Nosa på nätet – lär barn om källkritik

Nosa på nätet – lär barn om källkritik: Vad är Nosa på nätet?

Statens medieråd har nu lanserat en uppdaterad version av Nosa på nätet – De första stegen mot ett vaket nätanvändande. Det är ett kunskapspaket som ska öka mediekunnigheten bland barn i åldrarna 5-8 år. Materialet introducerar källkritiskt tänkande, hur man är smart på nätet, tolkar budskap och hur man blir en kritisk mediekonsument. Materialet riktar sig i första hand mot barnen men även mot deras lärare och föräldrar.
Info hämtat från Statens medieråd - publikationer.

I materialet ingår bland annat den digtitala sagoboken Supersökarna. Det är Åsa Kronkvist som har skrivit sagoboken och Åsa är en av mina favoritbloggare.
Gå till Åsas blogg Ugglebloggen.


Over and out L8

Mattemaraton 2019

Nå er det ikke lenge til årets mattemaraton starter.  Som vanlig er vi i Asker klar for å vise oss frem igjen. Nytt for i år er at ordføre...