søndag 8. mai 2016

Vårens vakreste eventyr

Vårens vakreste eventyr er her og jeg snakker ikke om lønnsoppgjøret!
Nei, Kikora har som tradisjon bør startet opp årets mattemaraton http://www.mattemaraton.no/

I år som ellers er det en konkurranse som pågår i hele mai. Det er 440 oppgaver som skal løses på valgt nivå (mosjon eller elite) Nytt for i år er at konkurransen finnes på fire språk – norsk, svensk, dansk og engelsk. Skandinaviske elever konkurrerer mot hverandre og mot engelskspråklige elever fra hele verden.

Hvem kan delta?
Alle elever i norsk skole fra 5. klasse og ut videregående kan delta, uansett om din skole har Kikora eller ikke. For å delta trenger du kun en e-postadresse. Det er ingen påmelding, bare gå i gang å regne. Her i Asker får elever enkelt tilgang gjennom itslearning https://drive.google.com/file/d/0B8hhZvmTClt0MHF1eGFGUTVMV1E/view

I skrivende stund er det løst over 200 000 oppgaver av elever i Asker skolen bare den siste uken. For alle land ser det sånn ut:

Det vil bli delt ut premier til enkeltelever, klasser og til lærere som har gjort det særdeles godt med elevene sine. Blant annet kan man poste bilder på Instagram av din hverdag som deltager i MatteMaraton 2016 og du er med i trekningen av kinobilletter til hele din klasse. Husk #mattemaraton2016 #kikora_norge 


Følg med på utviklingen her - http://live.kikora.com/?findday
Som dere ser er det flere elever i Asker som velger å bruke tid idag (søndag) på å løse oppgaver i Kikora....

lørdag 7. mai 2016

Hvordan er det med IKT ferdighetene?

I det siste  nyhetsbrevet fra svenske skolverket skriver Peter Karlberg at det europeiske skolenettet (EUN) skal i høst gjennomføre en større studie av IKT i skolene i alle EU-landene pluss Island, Norge, Tyrkia og Kroatia. Undersøkelsen ergjennomført i samarbeid med Universitetet i Liège, på vegne av kommisjonen (DG Information Society og Media).
Områdene vil bli undersøkt er:

- Elevenes digitale ferdigheter og holdninger til IKT.
- Studentenes bruk av IKT i og utenfor skolen.
- Hvordan lærere bruker IKT. i jobben
- Lærernes holdninger til bruk av IKT i det pedagogiske arbeidet.
- Skolenes infrastruktur, tilkobling og tilgang til IKT.
- Skolens"Lederskap med IKT og pedagogisk bruk av IKT.

Undersøkelsen er rettet mot 5. og 9.klasse i barneskolen og 2.klasse  i videregående skole. Studenter, lærere og skoleledere ved utvalgte skoler må besvare et spørreskjema på om lag 15 minutter og resultatene publisert i våren 2012. Blir morsomt å se resultatene.

10 tips

Här är detr 10 tips på program som ligger på nätet som kan användas i skolesammenhang.

What does a teacher make?

What does a teacher make?... They make a DIFFERANCE!!!!

Nå er det enda en artikkel som viser til at bruken av mobiltelefoner har en (pedagogisk) fremtid i skolen. Har tidligere snakket varmt om dette i for eksempel i naturfag. Så enkelt å greit det er å dokumentere hva som skjer under et forsøk eller liknende når man har et kamera i lommen. Den kan også enkelt brukes til å ta opp lyder (og hvis man vil gå på nett) Nå har Undervisningsminster Bertel Haarder besøkt Augustenborg Skole, hvor mobiler er et vigtigt undervisningsredskap Han sier

Vi skal ikke forbyde mobiler, vi skal påbyde dem, gi strategi, innhold og vise hvordan og når"


Refleksjonsnotat 75 stp

I forskning søker man å løfte meningsbæreres subjektive opplevelse til allmenn forståelse og danne ny kunnskap (Thagaard 2009, Johannessen, Tufte et al. 2010). Vitenskap kan anses som en videreføring av forskning, man her er opptatt av bakenforliggende årsaker til forskningsresultatet. Sander (2004)  definerer forskning som; forskning er å samle inn rådata og identifisere enheter, definerer variabler, lete etter sammenhenger og forsøker (Sander 2004) å forstå om en variabel er årsak til en annen. Vitenskapens mål derimot å forklare hvilke strukturer og prosesser som skapte forskningsresultatet og komme fram til innsikt og ny visdom som kan brukes til å forstå andre fenomen.

Er IKT i læring en vitenskap?
I dette refleksjonsnotat som er en del av masterstudiet IKT støttet læring ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), vil jeg diskutere hvor vidt IKT i læring er vitenskap eller ikke.
I den vitenskapsfilosofiske delen av kurset vitenskapsteori blir det diskutert vitenskap og hvilke arbeidsmåter som skal til for at et fag skal bli til viten. Kalleberg, Engelstad et al (2009) viser til at på lik linje som teori om demokrati og organisasjon er basert på analyse og dokumentasjon om praksis kring dem krever også vitenskapsfilosofi fortolkning og dokumentasjon av vitenskapelig praksis.
På et generelt vitenskapsteoretisk nivå finnes det likevel fellestrekk mellom all vitenskap. Dette til trass mangfoldet av emner og fag. For eksempel peker Kalleberg, (2009) på at det stilles krav til pålitelig dokumentasjon og argumentasjon som henger sammen i all forskning.
IKT i læring sett under et viser at det er et fag satt sammen fra forskjellige vitenskaper. 
Læring er fra feltet samfunnsvitenskap og her ses læring på en generell basis  gjennom pedagogikk, sosiologi og psykologi. Det handler både om å lære og å lære bort. Det har vært forsket på mange former av læring på dette feltet, både formidling og mottaking (Østerud and Schwebs 2009). 
IKT (Informasjons og Kommunikasjons Teknologi) tar utgangspunkt i informatikk, matematikk og naturfag. Informasjon var i gamle dager det samme som undervisning. Kommunikasjon er i denne sammenheng overføring av informasjon, selve budskapsformidlingen. Teknologi kommer fra gresk og består av ordet håndverk (techne) og lære (logia). Likevel er IKT i læring i stor grad påvirket av humanistiske vitenskaper (språk, filosofi) og medievitenskap. (Lundeby, Fossestøl et al. 1998).
Det å skaffe seg data for å forklare naturfaglige prosesser krever andre ting enn beskrivelse og forklaring av sosiale prosesser i en gruppe. Ulike fag har forskjellige syn på verden og hvordan den kan fortolkes og forklares, samt ulik syn på hvordan man finner ut mer om den. Vi skiller mellom ontologiske spørsmål (hvordan virkeligheten ser ut) (Thomassen 2006)  og hvordan epistemologiske spørsmål (hvordan vi kan få kunnskap om denne verden), (Kvale 1997). 
IKT handler om hvilke redskaper vi benytter for formidling av informasjon/kunnskap. Uansett fagfelt er forskning og vitenskapelige utvikling avhengig av teknologisk infrastruktur for gjennomføring, og kunnskap om og bruk av IKT er ikke lenger forbeholdt forskere. Eller som Gilster (Gilster 1997) uttrykker det: 
It is necessary knowledge because the Internet has grown from a scientist’s tool to a worldwide publishing and research medium open to anyone with a computer and a modem. 
En rapport som kom ut i disse dager fra Cisco (Visual Networking Index) anslår at Internett i løpet av 5 år skal vokse til det tredobbelte, en nettrafikk på 1,4 zetabytes. Det tilsvarer en milliard nedlastede DVD daglig i et år. Denne betydelige trafikkøkning er drevet av ”Internett of Everything”, hvilket betyr ny teknologi der hverdagsmaskiner i alt større grad kommuniserer med hverandre. 
Læring handler om å lære eller lære bort. Dagens læringssyn har sine røtter i tidlig 1900 tall og med inntog av IKT er det mange som forsøker finne en ny vei, en ny didaktikk tilpasset de nye verktøyene (Østerud and Schwebs 2009). Med inntoget av IKT i læring har det etter hvert dukket opp et behov for en ny didaktikk. Det har i alle år vært forsket på didaktikk men med inntoget av Ikt har det dukket opp nye arenaer der behovet av ny og forandrer forskning er stort. 
Sett på dette sammen handler IKT i læring om hvordan IKT kan:
- påvirker læring
- brukes i undervisning 
- i evaluering
- hjelpe elever og lærere å samarbeide 
Det forskes noe på IKT og læring men behovet er stadig økende på grunn av IKT får større og større plass i samfunnet. Når det gjelde hvordan IKT påvirker læring må vi som Salmon sier det skille mellom effekten med IKT og effekten av IKT.

Effects with computers are those changes in performance that become possible when one is equipped with a tool with which an intellectual partnership is created. There is … an effect of computer-afforded activity, which is an effect that pertains to the cognitive residue that the partnership with the computer tool might leave behind in form of improved mastery of a skill or strategy or a better developed ability (Salomon 1992).

Når vi ser på effekten teknologi har er dette rettet mot hva den kan gjøre i felleskap med individet og ikke med individet. Da i form av kognitive endringer av individet.
Om IKT i læring er en vitenskap vil det sannsynlig falle under den samfunnsvitenskapelige paraplyen. Her er en forskere interessert i det menneskelige aspektet, han må forholde seg til den kommuniserende og tolkende mennesket.  Metodene blir forskjellige men resultatet av forskningen skal kunne bekreftes av andre forskere gjennom bruk av de samme metodene.
“Et fagområde som er gjenstand for forskning som går metodisk og kritisk til verks og stiller krav om fyldigst gjørende bevisføring for eller begrunnelse av de påstander som fremsettes. Resultatene skal kunne bekreftes av andre forskere ved at de kan repetere de samme undersøkelsene med de samme metodene.” (Grenness 2001)
Gilster (1997) understreker kompetansebehovet på følgende måte: - The skills of the digitally literate are becoming as necessary as a driver’s licence.
Det er med andre ord ikke lenger tilstrekkelig å være en lese- og skrivedyktige samfunnsborgere. I dagens samfunn er det å kunne «lese, bruke og forstå» IKT (digital kompetanse eller «digital literacy») i et samfunnsperspektiv en påkrevet kompetanse for dagens samfunnsborgere. 
Et prosjekt med Rune Krumsvik som prosjektleder på Universitet i Bergen har sett på Sammenhengen Mellom IKT-bruk og Læringsutbytte (SMIL). Gruppen konkluderer blant annet med at for at elevene skal få økt læringsutbytte er det ikke bare ikt som er i fokus uten det må også være en tydelig og god klasseledelse, lærerens og elevens digitale kompetanse er viktig, IKT og vurdering må sees som et og at det er en utfordring med utenom faglig aktivitet og juks blant elevene. (SMIL 2013)

Konklusjon
I diskusjonen om IKT i læring er en vitenskap, må ta utgangspunkt i den generelle diskusjonen om hva som kalles vitenskap, basert på tidsmessige endringer. IKT i læring en ung vitenskap som ikke har eksistert særlig lenge. I takt med at samfunnet blir mer og mer digitalisert mener jeg at denne vitenskapen kommer til å bli viktigere og viktigere. Skolen er et speilbilde av samfunnet om noe forsinket. Kunnskapen etter forskingen om hvordan IKT påvirker læringen kommer til å ha stor betydning for skolen og samfunnet som helhet. 
IKT har superraskt blitt en del av vårt daglige virke og det kommer bare til å ta større og større plass. Da er det to ting som jeg mener klart peker på at IKT og læring er vitenskap
Kunnskap om IKT som «representerer en spesiell utfordring for utdanningssystemet og fanger opp i seg spenningen mellom tradisjon og innovasjon» (Hokstad 2004)
Bare en kritisk og velinformert opinion kan gi fornuftige rammer for samfunnets anvendelse av IKT (Maus 2006). 
Dette peker mot forskningsbehov for avdekking av virkeligheten bak IKT i læring. Fagfeltets variable utbredelse og suksess. Samtidig er forskning nødvendig for å avdekke den teknologiske artefakters innvirkning i læringsprosesser. Videre vil forskning på eksisterende infrastruktur bistå som vitenskapelig modell for reflekterte nyinvesteringer. 
Med andre ord det er liten tvil om at IKT og læring er og må være en vitenskap.

Litteratur
Gilster, P. (1997). Digital literacy. New York, Wiley.
Grenness, T. (2001). Innføring i vitenskapsteori og metode. Oslo, Universitetsforl.
Hokstad, L. (2004). "Program for læring med IKT." Retrieved 30.mai, 2013, from http://www.likt.ntnu.no/.
Johannessen, A., et al. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo, Abstrakt.
Kalleberg, R., et al. (2009). Samfunnsvitenskapenes oppgaver, arbeidsmåter og grunnlagsproblemer. Oslo, Gyldendal akademisk.
"Særtrykk av kapittel 4-8 i Introduksjon til samfunnsfag. Vitenskapsteori, argumentasjon og faghistorie (Gyldendal akademisk 2005)"
Kvale, S. (1997). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo, Ad notam Gyldendal.
Fra 5. oppl. 2002 utgitt på Gyldendal akademisk
Elektronisk reproduksjon
Lundeby, E., et al. (1998). Lexi skoleordbok: vanskelige ord - nye ord. Oslo, Kunnskapsforl.
Maus, A. (2006). "Informasjonsteknologi, vitenskap og samfunnsmessige virkninger." Vitenskap -
enhet og mangfold: 388-406.
Salomon, G. (1992). Effects with and of computers and the study of computer-based environments. I Computer-based learning environments and problem solving, NATO, Springer-Verlag.
Sander, K. (2004, 08/23/2004 ). "Hva er vitenskap?". Retrieved 29 mai, 2013, from http://www.kunnskapssenteret.com/articles/2475/1/Hva-er-vitenskap/Hva-ervitenskap.html.
Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse: en innføring i kvalitativ metode. Bergen, Fagbokforl.
Bibliografi: s. 233-245 ; indeks: s. 247-250
2. utg. 2003
Thomassen, M. (2006). Vitenskap, kunnskap og praksis: innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo, Gyldendal akademisk.
Østerud, S. and T. Schwebs (2009). Mot en ikt-didaktikk. Enter: veien mot en IKT-didaktikk. Oslo, Gyldendal akademisk: S. 11-32.


Refleksjonsnotat fellsekurset

Utgangspunktet for denne refleksjonen

I dette felleskurset for masteren IKT støttet læring så er et av høstens arbeidskrav at vi skal levere et notat der vi reflekterer over de nettbaserte diskusjonene som har pågått gjennom hele høsten. Denne diskusjonen skulle skje som en forlengelse av et annet arbeidskrav, presentasjon av en pensumartikkel eller -bok.

Som arbeidskravet sier må hver student (… )delta i de elektroniske seminardiskusjonene med minst tre diskusjonsinnlegg eller endringer i wikien knyttet til presentasjonene i løpet av semesteret, i tillegg til sin egen presentasjon. (memex.hio.no).

Å skrive et refleksjonsnotat er å gjøre seg bevisst på hva man har lært og kanskje en mulighet for å gi en tilbakemeldig til kursets ledere.

Hvordan jeg har jobbet med diskusjonene og hvordan det har fungert

Erfaringer
Tidligere erfaringer med nettbaserte diskusjoner har vært gode. Tok IKT og læring 1 2006 ved norsk nettskole der også et av kravene for å bli godkjent var at man skulle delta i diskusjoner inn under forskjellige tema. Det skal tillegges at denne kursen tok jeg samtidlig som jeg hadde permisjon fra jobben. Med andre ord så hadde jeg mye tid til å følge med på hva som skjedde på nettstedet vårt. Ellers så har jeg vært aktiv innen vanlige nettsteder som tilbyr denne funksjonen. Blant annet – MSN, facebook, Skype og LMS’er (Fronter og It’s learning). Så jeg kan nok si at jeg er verken nybegynner eller ekspert på området.

Felleskurset
Jeg startet studiet med full iver og hadde som mål å klare av å kombinere full jobb og studere på halv fart. Leste den meste litteraturen under første halvannen måned. Etter hvert så føltes det litt tyngre. Fikk ikke riktig grep om studie, jobb og privat. Det var alltid noe jeg kunne gjøre mer av. I tilegg så fikk jeg ikke ordnet med å kunne være med på pensumdiskusjonene. Dette var nesten så ille at jeg hoppet av. Til slutt så ordnet jeg med at jeg hadde undervisningsfri en hel fredag og kunne da presentere begge mine bøker på en og samme dag. Etter at jeg hadde gjort det så føltes det mye bedre. Jeg så plutslig frem mot eksamen igjen.

I memexen så lade jeg ut begge presentasjonene og tillhørende notater. Etter dette så har jeg vært innom og kommentert på noe innlegg. Jeg har også lagd noen nye undersider til memexen. En der jeg forklarte noen begreper og en der jeg lenket til en liknende side (Om digital natives its and digital immigrants).

Refleksjon
Jeg opplever at det er ok å skrive i denne wikien men den byr på noen utfordringer:

- man kan bare være en a gangen når man skriver på den samme siden. Dette er en dilemme når førstesiden innholder så mye.
- I og med at hovedsiden er så stor så mister den litt av oversikten.

En av notaten som jeg har gjort meg inne på memexen har jeg også publisert på vår felles facobookside. Noe som jeg opplever som en enklere måte å nå ut til mine medstudenter på.

Jeg har også opplevd problemer med å logge meg på memexen hjemmefra. Har ikke fått til å sette opp VPN klienten på min jobb pc (med win 7 på) Noen ganger har jeg hatt tillgang på en mac der jeg klarte å komme meg inn. Da fungerte det, men denne maskinen har ikke vært tilgjengelig.

Personligen så liker jeg en mer åpen diskusjon, muntlig. Den er enklere å få tak på. Ser også at det hadde vært greit med en eller annen rss strøm, som viser sist aktivitet. Noe a la den du ser på facebook. Da blir det enklere å se hva som har skjedd siden sist. En stor fordel med disse diskusjonene på nett er at man kan ta dem når det passer. Noe som har vært godt for min del når jeg har vært opptatt med jobb samtidlig med diskusjonene som har vært tilstede på høgskolen etter forelesingene. Samtidlig så blir det ikke så mye diskusjoner på denne wikien. Man gjør seg mer eller mindre ferdig her og nå.

Uansett om det later som om jeg er negativ til dette fora så har det vært spennende å lære seg noe nytt. Det har bydd på noen utfordringer med dette å finne ut hvordan man skriver (språket) i en wiki. Arbeidskravene har vært mulige å få gjennomført.

Som en gruppe så er vi ikke så stor og da har vi holdt kontakten oss emellan gjennom som tidligere nevnt: facebook, mail, telefon, goggledokumet og skype. Så konklusjonen min er at til tross for at vi har hatt forelesing en formiddag per uke så har jeg likevel hatt en del kontakt med mine medstudenter og lærere.

Refleksjonsnotat etter 30 stp

Refleksjonsnotat etter 30 stp.
Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?


Innledning
Årets studier har bestått av to kurs á 15 studiepoeng
-    Felleskurset i IKT-støttet læring
-    Sammensatte tekster for Internet

Felleskurset gav oss en oversikt i forhold til generelle betraktninger om IKT og læring, vi fikk se hvordan bruk av digitale verktøy og digitale medier knytter tette band, som har innvirkning på samfunnet som helhet og på hvordan vi betrakter læring. Samtidig så gjorde vi noen dypere erfaringer kring tre enkeltområde; læringsteorier, kommunikasjon og nye medier og utdanning og samfunn,

Sammensatte tekster fra bolken utvikling av IKT systemer er et teknologikurs. Oppgaven var at vi skulle utvikle en nettressurs for en barneskoleklasse og fikk på den måten omvandlet tidligere teori til praksis. Samtidig knyttet vi enda mer teori til oss fra hvordan man utformer et nettsted med fokus på web 2.0. Temaet for kurset var “samle, reflektere og dele”


Bakgrunn
Debatten i samfunnet pågår for fullt når det gjelder den norske skole og bruken av IKT. Skal vi slå av nettet? ikke bruke pc i timen? osv. Noen mener at vi er på vei bortover fra tradisjonelle skoleideal men andre viser til er at utviklingen går for langsomt. Mellom disse to verder er det ikke noen kompromiss, skolen er klemt mellom to skjold. Hvis man ser på det fra et skoleperspektiv forandres skolen og samfunnet i alt rasker takt, trossig og konsekvent. Digitale ferdigheter en av de fem grunnleggende ferdigheter som skolen skal fokusere på etter kunnskapsløftet. Dette skal altså fokuseres på i skolen. Spørsmålet er bare hvordan. ITU Monitor undersøkte i 2009 bruken av IKT i norske skoler. Resultatene viste at IKT ble mest brukt da undervisningen skulle inneholde elementer som skriving og lesing, samt informasjonssøk. Dette vil i mine øyne være som Rune Krumsvik formulerte det: “Å setje straum på på gamle metodar” (Krumsvik 2007). ITU Monitor (2008, 2009) har også flere ganger rapportert om at det er et gap mellom skolens oppfatning av digital kompetanse og elevenes private bruk. Å minke dette gapet må være et mål for alle oss som jobber med IKT i skolen. For at elevene skal bli flinkere i bruken av IKT så trenger også læreren bli det. Lærere må utfordre seg selv til å bruke IKT der de er hensiktsmessig, mer enn som en avansert skrivemaskin med nettilgang. IKT må blant annet aktivt brukes i undervisning, planlegging, gjennomføring og vurdering. Kunnskapsløftet sier: “Opplæringen må både gi adgang til dagens arbeids- og samfunnsliv, og kyndighet til å mestre skiftende omgivelser og en ukjent fremtid. Den må derfor tilføre holdninger og kunnskaper som kan vare livet ut, og legge fundamentet for de nye ferdighetene som trengs når samfunnet endres raskt.” (Generell del – LK06).

Hvordan får vi det til? Det konstruktivistiske læringssynet skiller seg vesentlig i forhold til det sosiokulturelle. Med et konstruktivistisk syn på læring mener du at et barn kan sitte og observere hvordan ting oppfører seg og trekke konklusjoner utfra det. De sosiokulturelle teoretikerne mener at generaliseringer med utgangspunkt i hverdagslige erfaringer ofte blir feil i et vitenskapelig perspektiv. Læring handler om hvordan individer nyttiggjør seg (approprierer) kunnskaper og ferdigheter som de blir eksponert for (Qvortrup 2004). Jeg har personlig tro på at man lærer best gjennom å prøve og feile metoden. Jeg har sittet utallige timer foran skjermen og prøvd meg frem. Dette er dens tore grunnen til at jeg er sett på som god innen IKT. Har selvfølgelig også lært meg noe gjennom å lese meg til det. VI kan kurse lærere i all tid, men hvis de ikke bruker litt tid for å vedlikeholde det de lærer så er det straks glemt. Dette er interessant å tenke på i forhold til undervisning. Skal en ta utgangspunkt i det kjente og kjære – for så å lære mer innfløkt om verden, eller skal en legge til rette for en pedagogisk praksis som vektlegger vitenskapelige prinsipper i større grad? Hvorfor skal elevene bruke IKT? Til hva og hvordan? IKT har et ubestridt potensiale i læringssammenheng. I en verden som blir stadig mer kompleks, med et rikt utvalg av medierende redskaper, endres læringen vår til å få et mer reflekterende og kritisk preg. I dag handler det om å vite hva som er relevant og produktivt i en gitt sammenheng. Studier viser at IKT gir økt motivasjon og vi kan danne læringsfelleskap som reflekterer verden i større grad enn tradisjonell undervisning (Østerud and Schwebs 2009) Det er viktig å forstå at kunnskap og læring er to begreper som vi må betrakte situert. Dissevokser frem i sosiale praksiser, samtidig så er menneskelige kunnskaper og ferdigheter avhengig av redskaper (Säljö 2006). Vi voksne betrakter som regel all denne aktivitet gjennom våre teknologi-briller, mens de yngste brukerne ikke ser på dette som teknologi, men som en viktig del av selve livet (Buckingham 2003). Det er blitt til et artefakt. Noe som er produsert av mennesker som de bruker uten å tenke over det. Sammenlikne med en penn som i dag er et redskap som vi bruker uten å tenke over det. Når læreren oppfatter IKT som et artefakt så er vi kommet langt. Studiet har gitt meg større tyngde og bredde med tanke på faglige diskusjoner deriblant vurdering. Skoler har i lengre tid, hatt stort fokus på vurdering men det har vært noen uklare begreper Kari Smith skriver en artikkel i magasinet Bedre skole som er oppklarende i den sammenhengen (Dobson, Eggen et al. 2009). Hun kobler vurdering i den norske skolen opp mot begreper som blir brukt internasjonalt. Det gjaldt særlig begrep som formativ og summativ vurdering. Med dette mener vi vurdering for læring og vurdering av læring (standpunkt)

Enkle tiltak som jeg har tatt i bruk i mitt vurderingsarbeid er digitale tester. Dette er blant annet tester som elevene kan ta om og om igjen og på den måten få en formativ vurdering (underveisvurdering). En test kan også være et utvalg av en større test som ligger til grunn for den summative vurderingen (sluttvurdering). En digital test kan inneholde flere elementer. Det kan være en kombinasjon av tekst, bilder, lyd og film. Dette er et eksempel på en sammensatt eller multimodal tekst. Gjennom å kombinere flere ulike modus (tekst, bilde, lyd og video) så kan man motivere flere elever. Forskning viser at hvis vi kan klare å fange elevens interesse så ligger det til grunn for større utbytte av læringen (Gardner, Bruner med flere) Det er viktig at konstruktøren, som regel er det læreren, vet hvordan forskjellige modi virker og skaper mening. Ikke minst om hvordan samspillet er mellom disse (Liestøl, Hannemyr et al. 2009)

Utdanningsdirektoratet satte i gang et prosjekt høsten 2010, “Vurdering for Læring” som skal være i fire år. I løpet av denne perioden skal utvalgte fylker gjennomføre fokuseringen på “vurdering for læring”. Målsettingen med den planlagte satsingen er å videreutvikle læreres og instruktørers vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. (vurdering for læring) Ved å bruke systemer eller verktøy som allerede eksisterer, for eksempel LMS (Learning Management System), kan digitale mapper opprettes, og disse legger til rette for tilbakemeldinger underveis. Digitale mapper er også ofte brukt som grunnlag for den summative vurderingen, altså sluttvurderingen. LMS er systemer som tilbyr trygge omgivelser for slike mapper, fordi arbeidet og tilbakemeldingene er ikke publisert åpent for alle å lese.

Det må også være et mål og få til en god delingskultur ute på skolene. For noen er det helt naturlig men langt fra for alle. Vi ser en tendens til økt fokus på deling med nettstedet delogbruk. Dette er et nettverk fra Ning med over 5000 brukere (http://delogbruk.ning.com/) Disse deler og kommenterer opplegg og tanker kring sosial web, IKT og skole. Dette er en form av det som Wenger mener er praksisfelleskap. Et praksisfellesskap er grupper av mennesker som deler en bekymring eller et felles engasjement for noe de arbeider med – og slik lærer de av hverandre hvordan de stadig kan gjøre det bedre fordi de samhandler regelmessig. Jeg ser det som viktig at vi får til en delingskultur ute på arbeidsplassen så at vi på den måten får en større forståelse og kunnskap om IKT. Vi deler våre IKT systemer som øker læringen og som underletter i å få vurdert elevene godt. En form for praksisfelleskap som jeg opplever sammen med mine elever er å opprette for eksempel en gruppe på facebook. Først var jeg litt skeptisk til å bruke facebook aktivt i klassen. Etter hvert så ser jeg at det har blitt stor faglig aktivitet her. Jeg kommer raskt ut med beskjeder og elever spør hverandre hvis det er noe de lurer over (skolerelatert). Så dette er noe jeg kommer til å fortsette med.

For at elever skal kunne lære seg språket innen IKT, må vi som lærere kunne bruke IKT i faglig arbeid. På samme måte som en lærer et nytt språk best ved å bo i landet der språket praktiseres og være en del av det miljøet, bør også elever kunne være i et digitalt miljø med digitalt kompetente lærere (Krumsvik 2006). Lærere må derfor utfordre seg selv til å bruke IKT i planlegging, gjennomføring og vurdering til mer enn bare en avansert skrivemaskin. Web 2.0- applikasjoner tilbyr mennesker til å samarbeide på avstand, samt føle en nærhet selv om man befinner seg på forskjellige geografiske steder. I de senere årene har nettbaserte kurs og emner blitt tilbudt ved de fleste høyskoler og universitet. Mange tilbyr også forelesningene tatt opp via programmer som støtter dette og legger dem gratis ut. På denne måten er ikke tid og sted en viktig faktor for læring. Læring er altså tilrettelagt den enkelte. Elever bør få trening i å skrive for nettet, nettopp fordi det er det de vil møte utenfor skolen. Kildekritikk, nettvett og personvern er alle en del av den grunnleggende ferdigheten “å kunne bruke digitale verktøy” (Grunnleggende ferdigheter). Elever må derfor utøve det de skal kunne som grunnleggende ferdighet.

Roger Säljö beskriver i sin bok “Læring og kulturelle redskaper” (Säljö 2006) menneskets evne til å ta vare på kunnskap og videreføre denne kunnskapen fra generasjon til generasjon. Én av måtene vi klarer dette er ved hjelp av medierende redskaper. Denne ideen om mediering gjennom redskaper ble først utviklet av Vygotsky som en kritikk til behaviorismen og dens stimulus. Mediering gjennom redskaper betyr at individet samspiller med eksterne redskaper når det handler i og registrerer omverdenen (Säljö 2006). Det er to typer redskaper vi opererer med, fysiske og språklige. Disse redskapene er artefakter, redskaper skapt av mennesker for å brukes som hjelpemiddel. Internett, mobiler og andre teknologiske hjelpemidler er slike artefakter og det er vår oppgave som lærere å bruke disse i undervisningen. For at lærere skal kunne utvikle sin pedagogiske praksis, må de først og fremst se på IKT som et hjelpemiddel, og ikke en belastning.


Veien videre
Säljö og Buckingham, drøfter inngående det uutnyttede potensiale som ligger i bruken av “nye medier. Elever i dag er en generasjon som lever med multitasking, man tar i bruk mange ulike tekstbaserte ressurser samtidig – aviser, bøker, datafiler, chat, websider, sms, osv. De klarer av å gjøre flere ting på en gagn. Elever er digitalt kompetente, de er teknisk og intellektuell kyndige av mange slag og på ulike nivåer – bruke pc og programmer, søke etter info, vurdere kilder, sette teksten inn i en sammenheng. De unge skaper, deler og distribuerer informasjon og medieinnhold. Skillene mellom dem som produserer og dem som konsumerer medieinnhold blir utydelige (Røys, Svalastog et al. 2009) For de unge så er IKT en naturlig del av hverdagen. Min rolle må være å prøve å hjelpe lærere på egen skole til å være i stand for å møte elevene der de er gjennom å integrere digitale hjelpemidler i stor grad som det er mulig. Dette kan jeg gjøre gjennom å være en aktiv samarbeidspartner. Målet må være å få til at IKT blir en naturlig del av undervisningen (artefakt).

Hvordan har dette studiet påvirket meg som lærer?
Dagens elever kalles ofte for digitalt innfødte (Prensky 2001 m fl.). Hva kjennetegner en digitalt innfødt?

-           De liker de å være interaktive og samarbeide med andre

-          De foretrekker de bilder og grafikk i stedet for tekst

-          De vil de være produsenter og ikke konsumenter

-          De vil de gjerne lære gjennom å spill, ha det morsomt og være engasjert

-          De er de mye heller skuespiller enn publikum

-          De liker de et høyt arbeidstempo

-          De er de vant med å ”multitaske” – bruke flere applikasjoner, program eller verktøy på samme gang.

For å imøtekomme disse studentene har jeg i år tatt i bruk flere verktøy og undervisningsformer. Jeg har latt elevene samskrive med hjelp av google docs, både tekstdokumenter eg regneark. De lagde et felles digitalt googlekart der de markerte hvor de bodde. De har produsert tankekart på nett som de har delt med hverandre (http://www.mindomo.com). De har laget digitale veggaviser med hjelp av glogster. Der kan man blande forskjellige modi (bilde, tekst, video og lyd) (http://www.glogster.com ) Vi har hatt felles grupper på sosiale nettverk som facebook. Vi har brukt blogg som presentasjonsverktøy og digital mappe i et naturfagsprosjekt. Generelt i alle fag så er det brukt digitale tester i form av prøver og kryssord. Dette er brukt i formativt syfte. Dette er bare noen av de metodene vi har brukt det siste året. Studiet påvirker meg i stor grad fordi jeg tar i bruk mer og mer digitale hjelpemidler der det er hensiktmessig. Viktig å huske på at det ikke løser alle problemer, men mange. Det er som Anne Cathrine Gøtås sier på nettsiden sin: Vi har ikke tatt sertifikat og kjøpt bil for å bruke den til all transport. Vi går på tur, sykler eller jogger, det gir variasjon i hverdagen. Det samme gjelder med datamaskinen. Den gjør ikke alle elever supermotiverte og flinke. Det er gjennom strukturert og planlagt bruk at datamaskinen gir en tileggsverdi.

Litteratur

Buckingham, D. (2003). Media education: literacy, learning and contemporary culture. Cambridge, Polity Press.

Dobson, S., A. Eggen, et al. (2009). Vurdering, prinsipper og praksis. Oslo, Gyldendal akademisk.

Krumsvik, R. J. (2007). Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Oslo, Universitetsforl.

Liestøl, G., G. Hannemyr, et al. (2009). Sammensatte tekster: arbeid med digital kompetanse i skolen. [Oslo], Cappelen akademisk forl.

Qvortrup, L. (2004). Det vidende samfund: mysteriet om viden, læring og dannelse. København, Unge Pædagoger.

Prensky, M. Digital Natives, Digital Immigrants, [Internet, lest 01.05.2011] http://www.twitchspeed.com/site/Prensky%20-%20Digital%20Natives,%20Digital%20Immigrants%20-%20Part1.htm

Røys, H. G., A. Svalastog, et al. (2009). Delte meninger om nettets sosiale side. Oslo, Universitetsforl.

Säljö, R. (2006). Læring og kulturelle redskaper: om læreprosesser og den kollektive hukommelsen. Oslo, Cappelen akademisk forl.

Østerud, S. and T. Schwebs (2009). Mot en ikt-didaktikk. Enter: veien mot en IKT-didaktikk. Oslo, Gyldendal akademisk: S. 11-32.

Prosjektet har vært vellykket

Innføringen av Chromebooks i askerskolen har båret frukter. – Ingen vil tilbake til PC-traller og datarom https://t.co/I4VQ4wEWNF Rapport...