I forskning søker man å løfte meningsbæreres subjektive
opplevelse til allmenn forståelse og danne ny kunnskap (Thagaard 2009,
Johannessen, Tufte et al. 2010). Vitenskap kan anses som en videreføring av
forskning, man her er opptatt av bakenforliggende årsaker til
forskningsresultatet. Sander (2004)
definerer forskning som; forskning
er å samle inn rådata og identifisere enheter, definerer variabler, lete etter
sammenhenger og forsøker (Sander 2004) å forstå om en variabel er årsak til en
annen. Vitenskapens mål derimot å forklare hvilke strukturer og prosesser som
skapte forskningsresultatet og komme fram til innsikt og ny visdom som kan
brukes til å forstå andre fenomen.
Er IKT i læring en vitenskap?
I dette refleksjonsnotat som er en del av masterstudiet IKT
støttet læring ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), vil jeg diskutere hvor
vidt IKT i læring er vitenskap eller ikke.
I den vitenskapsfilosofiske delen av kurset vitenskapsteori
blir det diskutert vitenskap og hvilke arbeidsmåter som skal til for at et fag
skal bli til viten. Kalleberg, Engelstad et al (2009) viser til at på lik linje
som teori om demokrati og organisasjon er basert på analyse og dokumentasjon om
praksis kring dem krever også vitenskapsfilosofi fortolkning og dokumentasjon
av vitenskapelig praksis.
På et generelt vitenskapsteoretisk nivå finnes det likevel
fellestrekk mellom all vitenskap. Dette til trass mangfoldet av emner og fag.
For eksempel peker Kalleberg, (2009) på at det stilles krav til pålitelig
dokumentasjon og argumentasjon som henger sammen i all forskning.
IKT i læring sett under et viser at det er et fag satt
sammen fra forskjellige vitenskaper.
Læring er fra feltet samfunnsvitenskap og her ses læring på
en generell basis gjennom pedagogikk,
sosiologi og psykologi. Det handler både om å lære og å lære bort. Det har vært
forsket på mange former av læring på dette feltet, både formidling og mottaking
(Østerud and Schwebs 2009).
IKT (Informasjons og Kommunikasjons Teknologi) tar
utgangspunkt i informatikk, matematikk og naturfag. Informasjon var i gamle
dager det samme som undervisning. Kommunikasjon er i denne sammenheng
overføring av informasjon, selve budskapsformidlingen. Teknologi kommer fra
gresk og består av ordet håndverk (techne) og lære (logia). Likevel er IKT i
læring i stor grad påvirket av humanistiske vitenskaper (språk, filosofi) og
medievitenskap. (Lundeby, Fossestøl et al. 1998).
Det å skaffe seg data for å forklare naturfaglige prosesser
krever andre ting enn beskrivelse og forklaring av sosiale prosesser i en
gruppe. Ulike fag har forskjellige syn på verden og hvordan den kan fortolkes
og forklares, samt ulik syn på hvordan man finner ut mer om den. Vi skiller
mellom ontologiske spørsmål (hvordan virkeligheten ser ut) (Thomassen
2006) og hvordan epistemologiske
spørsmål (hvordan vi kan få kunnskap om denne verden), (Kvale 1997).
IKT handler om hvilke redskaper vi benytter for formidling
av informasjon/kunnskap. Uansett fagfelt er forskning og vitenskapelige
utvikling avhengig av teknologisk infrastruktur for gjennomføring, og kunnskap
om og bruk av IKT er ikke lenger forbeholdt forskere. Eller som Gilster
(Gilster 1997) uttrykker det:
It is necessary knowledge because the Internet has grown from
a scientist’s tool to a worldwide publishing and research medium open to anyone
with a computer and a modem.
En rapport som kom ut i disse dager fra Cisco (Visual
Networking Index) anslår at Internett i løpet av 5 år skal vokse til det
tredobbelte, en nettrafikk på 1,4 zetabytes. Det tilsvarer en milliard
nedlastede DVD daglig i et år. Denne betydelige trafikkøkning er drevet av
”Internett of Everything”, hvilket betyr ny teknologi der hverdagsmaskiner i
alt større grad kommuniserer med hverandre.
Læring handler om å lære eller lære bort. Dagens læringssyn
har sine røtter i tidlig 1900 tall og med inntog av IKT er det mange som
forsøker finne en ny vei, en ny didaktikk tilpasset de nye verktøyene (Østerud
and Schwebs 2009). Med inntoget av IKT i læring har det etter hvert dukket opp
et behov for en ny didaktikk. Det har i alle år vært forsket på didaktikk men
med inntoget av Ikt har det dukket opp nye arenaer der behovet av ny og
forandrer forskning er stort.
Sett på dette sammen handler IKT i læring om
hvordan IKT kan:
- påvirker læring
- brukes i undervisning
- i evaluering
- hjelpe elever og lærere å samarbeide
Det forskes noe på IKT og læring men behovet er stadig
økende på grunn av IKT får større og større plass i samfunnet. Når det gjelde
hvordan IKT påvirker læring må vi som Salmon sier det skille mellom effekten
med IKT og effekten av IKT.
Effects with computers are those changes in performance that
become possible when one is equipped with a tool with which an intellectual
partnership is created. There is … an effect of computer-afforded activity,
which is an effect that pertains to the cognitive residue that the partnership
with the computer tool might leave behind in form of improved mastery of a
skill or strategy or a better developed ability (Salomon 1992).
Når vi ser på effekten teknologi har er dette rettet mot hva
den kan gjøre i felleskap med individet og ikke med individet. Da i form av
kognitive endringer av individet.
Om IKT i læring er en vitenskap vil det sannsynlig falle
under den samfunnsvitenskapelige paraplyen. Her er en forskere interessert i
det menneskelige aspektet, han må forholde seg til den kommuniserende og
tolkende mennesket. Metodene blir
forskjellige men resultatet av forskningen skal kunne bekreftes av andre
forskere gjennom bruk av de samme metodene.
“Et fagområde som er gjenstand for forskning som går
metodisk og kritisk til verks og stiller krav om fyldigst gjørende bevisføring
for eller begrunnelse av de påstander som fremsettes. Resultatene skal kunne
bekreftes av andre forskere ved at de kan repetere de samme undersøkelsene med
de samme metodene.” (Grenness 2001)
Gilster (1997) understreker kompetansebehovet på følgende
måte: - The skills of the digitally literate are becoming as necessary as a
driver’s licence.
Det er med andre ord ikke lenger tilstrekkelig å være en
lese- og skrivedyktige samfunnsborgere. I dagens samfunn er det å kunne «lese,
bruke og forstå» IKT (digital kompetanse eller «digital literacy») i et
samfunnsperspektiv en påkrevet kompetanse for dagens samfunnsborgere.
Et prosjekt med Rune Krumsvik som prosjektleder på
Universitet i Bergen har sett på Sammenhengen Mellom IKT-bruk og Læringsutbytte
(SMIL). Gruppen konkluderer blant annet med at for at elevene skal få økt
læringsutbytte er det ikke bare ikt som er i fokus uten det må også være en
tydelig og god klasseledelse, lærerens og elevens digitale kompetanse er
viktig, IKT og vurdering må sees som et og at det er en utfordring med utenom
faglig aktivitet og juks blant elevene. (SMIL 2013)
Konklusjon
I diskusjonen om IKT i læring er en vitenskap, må ta
utgangspunkt i den generelle diskusjonen om hva som kalles vitenskap, basert på
tidsmessige endringer. IKT i læring en ung vitenskap som ikke har eksistert
særlig lenge. I takt med at samfunnet blir mer og mer digitalisert mener jeg at
denne vitenskapen kommer til å bli viktigere og viktigere. Skolen er et
speilbilde av samfunnet om noe forsinket. Kunnskapen etter forskingen om
hvordan IKT påvirker læringen kommer til å ha stor betydning for skolen og
samfunnet som helhet.
IKT har superraskt blitt en del av vårt daglige virke og det
kommer bare til å ta større og større plass. Da er det to ting som jeg mener
klart peker på at IKT og læring er vitenskap
Kunnskap om IKT som «representerer en spesiell utfordring
for utdanningssystemet og fanger opp i seg spenningen mellom tradisjon og
innovasjon» (Hokstad 2004)
Bare en kritisk og velinformert opinion kan gi fornuftige
rammer for samfunnets anvendelse av IKT (Maus 2006).
Dette peker mot forskningsbehov for avdekking av
virkeligheten bak IKT i læring. Fagfeltets variable utbredelse og suksess.
Samtidig er forskning nødvendig for å avdekke den teknologiske artefakters
innvirkning i læringsprosesser. Videre vil forskning på eksisterende
infrastruktur bistå som vitenskapelig modell for reflekterte
nyinvesteringer.
Med andre ord det er liten tvil om at IKT og læring er og må
være en vitenskap.
Litteratur
Gilster, P. (1997). Digital literacy. New York, Wiley.
Grenness, T. (2001). Innføring i vitenskapsteori og metode.
Oslo, Universitetsforl.
Hokstad, L. (2004). "Program for læring med IKT."
Retrieved 30.mai, 2013, from http://www.likt.ntnu.no/.
Johannessen, A., et al. (2010). Introduksjon til
samfunnsvitenskapelig metode. Oslo, Abstrakt.
Kalleberg, R., et al. (2009). Samfunnsvitenskapenes
oppgaver, arbeidsmåter og grunnlagsproblemer. Oslo, Gyldendal akademisk.
"Særtrykk av kapittel 4-8 i Introduksjon til
samfunnsfag. Vitenskapsteori, argumentasjon og faghistorie (Gyldendal akademisk
2005)"
Kvale, S. (1997). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo,
Ad notam Gyldendal.
Fra 5. oppl. 2002 utgitt på Gyldendal akademisk
Elektronisk reproduksjon
Lundeby, E., et al. (1998). Lexi skoleordbok: vanskelige ord
- nye ord. Oslo, Kunnskapsforl.
Maus, A. (2006). "Informasjonsteknologi, vitenskap og
samfunnsmessige virkninger." Vitenskap -
enhet og mangfold: 388-406.
Salomon, G. (1992). Effects with and of computers and the
study of computer-based environments. I Computer-based learning environments
and problem solving, NATO, Springer-Verlag.
Sander, K. (2004, 08/23/2004 ). "Hva er
vitenskap?". Retrieved 29 mai, 2013, from
http://www.kunnskapssenteret.com/articles/2475/1/Hva-er-vitenskap/Hva-ervitenskap.html.
Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse: en innføring
i kvalitativ metode. Bergen, Fagbokforl.
Bibliografi: s. 233-245 ; indeks: s. 247-250
2. utg. 2003
Thomassen, M. (2006). Vitenskap, kunnskap og praksis:
innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo, Gyldendal
akademisk.
Østerud, S. and T. Schwebs (2009). Mot en ikt-didaktikk.
Enter: veien mot en IKT-didaktikk. Oslo, Gyldendal akademisk: S. 11-32.