lørdag 7. mai 2016

Refleksjonsnotat 75 stp

I forskning søker man å løfte meningsbæreres subjektive opplevelse til allmenn forståelse og danne ny kunnskap (Thagaard 2009, Johannessen, Tufte et al. 2010). Vitenskap kan anses som en videreføring av forskning, man her er opptatt av bakenforliggende årsaker til forskningsresultatet. Sander (2004)  definerer forskning som; forskning er å samle inn rådata og identifisere enheter, definerer variabler, lete etter sammenhenger og forsøker (Sander 2004) å forstå om en variabel er årsak til en annen. Vitenskapens mål derimot å forklare hvilke strukturer og prosesser som skapte forskningsresultatet og komme fram til innsikt og ny visdom som kan brukes til å forstå andre fenomen.

Er IKT i læring en vitenskap?
I dette refleksjonsnotat som er en del av masterstudiet IKT støttet læring ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), vil jeg diskutere hvor vidt IKT i læring er vitenskap eller ikke.
I den vitenskapsfilosofiske delen av kurset vitenskapsteori blir det diskutert vitenskap og hvilke arbeidsmåter som skal til for at et fag skal bli til viten. Kalleberg, Engelstad et al (2009) viser til at på lik linje som teori om demokrati og organisasjon er basert på analyse og dokumentasjon om praksis kring dem krever også vitenskapsfilosofi fortolkning og dokumentasjon av vitenskapelig praksis.
På et generelt vitenskapsteoretisk nivå finnes det likevel fellestrekk mellom all vitenskap. Dette til trass mangfoldet av emner og fag. For eksempel peker Kalleberg, (2009) på at det stilles krav til pålitelig dokumentasjon og argumentasjon som henger sammen i all forskning.
IKT i læring sett under et viser at det er et fag satt sammen fra forskjellige vitenskaper. 
Læring er fra feltet samfunnsvitenskap og her ses læring på en generell basis  gjennom pedagogikk, sosiologi og psykologi. Det handler både om å lære og å lære bort. Det har vært forsket på mange former av læring på dette feltet, både formidling og mottaking (Østerud and Schwebs 2009). 
IKT (Informasjons og Kommunikasjons Teknologi) tar utgangspunkt i informatikk, matematikk og naturfag. Informasjon var i gamle dager det samme som undervisning. Kommunikasjon er i denne sammenheng overføring av informasjon, selve budskapsformidlingen. Teknologi kommer fra gresk og består av ordet håndverk (techne) og lære (logia). Likevel er IKT i læring i stor grad påvirket av humanistiske vitenskaper (språk, filosofi) og medievitenskap. (Lundeby, Fossestøl et al. 1998).
Det å skaffe seg data for å forklare naturfaglige prosesser krever andre ting enn beskrivelse og forklaring av sosiale prosesser i en gruppe. Ulike fag har forskjellige syn på verden og hvordan den kan fortolkes og forklares, samt ulik syn på hvordan man finner ut mer om den. Vi skiller mellom ontologiske spørsmål (hvordan virkeligheten ser ut) (Thomassen 2006)  og hvordan epistemologiske spørsmål (hvordan vi kan få kunnskap om denne verden), (Kvale 1997). 
IKT handler om hvilke redskaper vi benytter for formidling av informasjon/kunnskap. Uansett fagfelt er forskning og vitenskapelige utvikling avhengig av teknologisk infrastruktur for gjennomføring, og kunnskap om og bruk av IKT er ikke lenger forbeholdt forskere. Eller som Gilster (Gilster 1997) uttrykker det: 
It is necessary knowledge because the Internet has grown from a scientist’s tool to a worldwide publishing and research medium open to anyone with a computer and a modem. 
En rapport som kom ut i disse dager fra Cisco (Visual Networking Index) anslår at Internett i løpet av 5 år skal vokse til det tredobbelte, en nettrafikk på 1,4 zetabytes. Det tilsvarer en milliard nedlastede DVD daglig i et år. Denne betydelige trafikkøkning er drevet av ”Internett of Everything”, hvilket betyr ny teknologi der hverdagsmaskiner i alt større grad kommuniserer med hverandre. 
Læring handler om å lære eller lære bort. Dagens læringssyn har sine røtter i tidlig 1900 tall og med inntog av IKT er det mange som forsøker finne en ny vei, en ny didaktikk tilpasset de nye verktøyene (Østerud and Schwebs 2009). Med inntoget av IKT i læring har det etter hvert dukket opp et behov for en ny didaktikk. Det har i alle år vært forsket på didaktikk men med inntoget av Ikt har det dukket opp nye arenaer der behovet av ny og forandrer forskning er stort. 
Sett på dette sammen handler IKT i læring om hvordan IKT kan:
- påvirker læring
- brukes i undervisning 
- i evaluering
- hjelpe elever og lærere å samarbeide 
Det forskes noe på IKT og læring men behovet er stadig økende på grunn av IKT får større og større plass i samfunnet. Når det gjelde hvordan IKT påvirker læring må vi som Salmon sier det skille mellom effekten med IKT og effekten av IKT.

Effects with computers are those changes in performance that become possible when one is equipped with a tool with which an intellectual partnership is created. There is … an effect of computer-afforded activity, which is an effect that pertains to the cognitive residue that the partnership with the computer tool might leave behind in form of improved mastery of a skill or strategy or a better developed ability (Salomon 1992).

Når vi ser på effekten teknologi har er dette rettet mot hva den kan gjøre i felleskap med individet og ikke med individet. Da i form av kognitive endringer av individet.
Om IKT i læring er en vitenskap vil det sannsynlig falle under den samfunnsvitenskapelige paraplyen. Her er en forskere interessert i det menneskelige aspektet, han må forholde seg til den kommuniserende og tolkende mennesket.  Metodene blir forskjellige men resultatet av forskningen skal kunne bekreftes av andre forskere gjennom bruk av de samme metodene.
“Et fagområde som er gjenstand for forskning som går metodisk og kritisk til verks og stiller krav om fyldigst gjørende bevisføring for eller begrunnelse av de påstander som fremsettes. Resultatene skal kunne bekreftes av andre forskere ved at de kan repetere de samme undersøkelsene med de samme metodene.” (Grenness 2001)
Gilster (1997) understreker kompetansebehovet på følgende måte: - The skills of the digitally literate are becoming as necessary as a driver’s licence.
Det er med andre ord ikke lenger tilstrekkelig å være en lese- og skrivedyktige samfunnsborgere. I dagens samfunn er det å kunne «lese, bruke og forstå» IKT (digital kompetanse eller «digital literacy») i et samfunnsperspektiv en påkrevet kompetanse for dagens samfunnsborgere. 
Et prosjekt med Rune Krumsvik som prosjektleder på Universitet i Bergen har sett på Sammenhengen Mellom IKT-bruk og Læringsutbytte (SMIL). Gruppen konkluderer blant annet med at for at elevene skal få økt læringsutbytte er det ikke bare ikt som er i fokus uten det må også være en tydelig og god klasseledelse, lærerens og elevens digitale kompetanse er viktig, IKT og vurdering må sees som et og at det er en utfordring med utenom faglig aktivitet og juks blant elevene. (SMIL 2013)

Konklusjon
I diskusjonen om IKT i læring er en vitenskap, må ta utgangspunkt i den generelle diskusjonen om hva som kalles vitenskap, basert på tidsmessige endringer. IKT i læring en ung vitenskap som ikke har eksistert særlig lenge. I takt med at samfunnet blir mer og mer digitalisert mener jeg at denne vitenskapen kommer til å bli viktigere og viktigere. Skolen er et speilbilde av samfunnet om noe forsinket. Kunnskapen etter forskingen om hvordan IKT påvirker læringen kommer til å ha stor betydning for skolen og samfunnet som helhet. 
IKT har superraskt blitt en del av vårt daglige virke og det kommer bare til å ta større og større plass. Da er det to ting som jeg mener klart peker på at IKT og læring er vitenskap
Kunnskap om IKT som «representerer en spesiell utfordring for utdanningssystemet og fanger opp i seg spenningen mellom tradisjon og innovasjon» (Hokstad 2004)
Bare en kritisk og velinformert opinion kan gi fornuftige rammer for samfunnets anvendelse av IKT (Maus 2006). 
Dette peker mot forskningsbehov for avdekking av virkeligheten bak IKT i læring. Fagfeltets variable utbredelse og suksess. Samtidig er forskning nødvendig for å avdekke den teknologiske artefakters innvirkning i læringsprosesser. Videre vil forskning på eksisterende infrastruktur bistå som vitenskapelig modell for reflekterte nyinvesteringer. 
Med andre ord det er liten tvil om at IKT og læring er og må være en vitenskap.

Litteratur
Gilster, P. (1997). Digital literacy. New York, Wiley.
Grenness, T. (2001). Innføring i vitenskapsteori og metode. Oslo, Universitetsforl.
Hokstad, L. (2004). "Program for læring med IKT." Retrieved 30.mai, 2013, from http://www.likt.ntnu.no/.
Johannessen, A., et al. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo, Abstrakt.
Kalleberg, R., et al. (2009). Samfunnsvitenskapenes oppgaver, arbeidsmåter og grunnlagsproblemer. Oslo, Gyldendal akademisk.
"Særtrykk av kapittel 4-8 i Introduksjon til samfunnsfag. Vitenskapsteori, argumentasjon og faghistorie (Gyldendal akademisk 2005)"
Kvale, S. (1997). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo, Ad notam Gyldendal.
Fra 5. oppl. 2002 utgitt på Gyldendal akademisk
Elektronisk reproduksjon
Lundeby, E., et al. (1998). Lexi skoleordbok: vanskelige ord - nye ord. Oslo, Kunnskapsforl.
Maus, A. (2006). "Informasjonsteknologi, vitenskap og samfunnsmessige virkninger." Vitenskap -
enhet og mangfold: 388-406.
Salomon, G. (1992). Effects with and of computers and the study of computer-based environments. I Computer-based learning environments and problem solving, NATO, Springer-Verlag.
Sander, K. (2004, 08/23/2004 ). "Hva er vitenskap?". Retrieved 29 mai, 2013, from http://www.kunnskapssenteret.com/articles/2475/1/Hva-er-vitenskap/Hva-ervitenskap.html.
Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse: en innføring i kvalitativ metode. Bergen, Fagbokforl.
Bibliografi: s. 233-245 ; indeks: s. 247-250
2. utg. 2003
Thomassen, M. (2006). Vitenskap, kunnskap og praksis: innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo, Gyldendal akademisk.
Østerud, S. and T. Schwebs (2009). Mot en ikt-didaktikk. Enter: veien mot en IKT-didaktikk. Oslo, Gyldendal akademisk: S. 11-32.


Ingen kommentarer:

Nytt utseende på "app-launcher" til Google

De ni kvadratene   du klikker på når du er pålogget en googlekonto gjør det enkelt for deg å raskt få tilgang til Google-apper som for e...