Refleksjonsnotat etter 30 stp

Refleksjonsnotat etter 30 stp.
Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?


Innledning
Årets studier har bestått av to kurs á 15 studiepoeng
-    Felleskurset i IKT-støttet læring
-    Sammensatte tekster for Internet

Felleskurset gav oss en oversikt i forhold til generelle betraktninger om IKT og læring, vi fikk se hvordan bruk av digitale verktøy og digitale medier knytter tette band, som har innvirkning på samfunnet som helhet og på hvordan vi betrakter læring. Samtidig så gjorde vi noen dypere erfaringer kring tre enkeltområde; læringsteorier, kommunikasjon og nye medier og utdanning og samfunn,

Sammensatte tekster fra bolken utvikling av IKT systemer er et teknologikurs. Oppgaven var at vi skulle utvikle en nettressurs for en barneskoleklasse og fikk på den måten omvandlet tidligere teori til praksis. Samtidig knyttet vi enda mer teori til oss fra hvordan man utformer et nettsted med fokus på web 2.0. Temaet for kurset var “samle, reflektere og dele”


Bakgrunn
Debatten i samfunnet pågår for fullt når det gjelder den norske skole og bruken av IKT. Skal vi slå av nettet? ikke bruke pc i timen? osv. Noen mener at vi er på vei bortover fra tradisjonelle skoleideal men andre viser til er at utviklingen går for langsomt. Mellom disse to verder er det ikke noen kompromiss, skolen er klemt mellom to skjold. Hvis man ser på det fra et skoleperspektiv forandres skolen og samfunnet i alt rasker takt, trossig og konsekvent. Digitale ferdigheter en av de fem grunnleggende ferdigheter som skolen skal fokusere på etter kunnskapsløftet. Dette skal altså fokuseres på i skolen. Spørsmålet er bare hvordan. ITU Monitor undersøkte i 2009 bruken av IKT i norske skoler. Resultatene viste at IKT ble mest brukt da undervisningen skulle inneholde elementer som skriving og lesing, samt informasjonssøk. Dette vil i mine øyne være som Rune Krumsvik formulerte det: “Å setje straum på på gamle metodar” (Krumsvik 2007). ITU Monitor (2008, 2009) har også flere ganger rapportert om at det er et gap mellom skolens oppfatning av digital kompetanse og elevenes private bruk. Å minke dette gapet må være et mål for alle oss som jobber med IKT i skolen. For at elevene skal bli flinkere i bruken av IKT så trenger også læreren bli det. Lærere må utfordre seg selv til å bruke IKT der de er hensiktsmessig, mer enn som en avansert skrivemaskin med nettilgang. IKT må blant annet aktivt brukes i undervisning, planlegging, gjennomføring og vurdering. Kunnskapsløftet sier: “Opplæringen må både gi adgang til dagens arbeids- og samfunnsliv, og kyndighet til å mestre skiftende omgivelser og en ukjent fremtid. Den må derfor tilføre holdninger og kunnskaper som kan vare livet ut, og legge fundamentet for de nye ferdighetene som trengs når samfunnet endres raskt.” (Generell del – LK06).

Hvordan får vi det til? Det konstruktivistiske læringssynet skiller seg vesentlig i forhold til det sosiokulturelle. Med et konstruktivistisk syn på læring mener du at et barn kan sitte og observere hvordan ting oppfører seg og trekke konklusjoner utfra det. De sosiokulturelle teoretikerne mener at generaliseringer med utgangspunkt i hverdagslige erfaringer ofte blir feil i et vitenskapelig perspektiv. Læring handler om hvordan individer nyttiggjør seg (approprierer) kunnskaper og ferdigheter som de blir eksponert for (Qvortrup 2004). Jeg har personlig tro på at man lærer best gjennom å prøve og feile metoden. Jeg har sittet utallige timer foran skjermen og prøvd meg frem. Dette er dens tore grunnen til at jeg er sett på som god innen IKT. Har selvfølgelig også lært meg noe gjennom å lese meg til det. VI kan kurse lærere i all tid, men hvis de ikke bruker litt tid for å vedlikeholde det de lærer så er det straks glemt. Dette er interessant å tenke på i forhold til undervisning. Skal en ta utgangspunkt i det kjente og kjære – for så å lære mer innfløkt om verden, eller skal en legge til rette for en pedagogisk praksis som vektlegger vitenskapelige prinsipper i større grad? Hvorfor skal elevene bruke IKT? Til hva og hvordan? IKT har et ubestridt potensiale i læringssammenheng. I en verden som blir stadig mer kompleks, med et rikt utvalg av medierende redskaper, endres læringen vår til å få et mer reflekterende og kritisk preg. I dag handler det om å vite hva som er relevant og produktivt i en gitt sammenheng. Studier viser at IKT gir økt motivasjon og vi kan danne læringsfelleskap som reflekterer verden i større grad enn tradisjonell undervisning (Østerud and Schwebs 2009) Det er viktig å forstå at kunnskap og læring er to begreper som vi må betrakte situert. Dissevokser frem i sosiale praksiser, samtidig så er menneskelige kunnskaper og ferdigheter avhengig av redskaper (Säljö 2006). Vi voksne betrakter som regel all denne aktivitet gjennom våre teknologi-briller, mens de yngste brukerne ikke ser på dette som teknologi, men som en viktig del av selve livet (Buckingham 2003). Det er blitt til et artefakt. Noe som er produsert av mennesker som de bruker uten å tenke over det. Sammenlikne med en penn som i dag er et redskap som vi bruker uten å tenke over det. Når læreren oppfatter IKT som et artefakt så er vi kommet langt. Studiet har gitt meg større tyngde og bredde med tanke på faglige diskusjoner deriblant vurdering. Skoler har i lengre tid, hatt stort fokus på vurdering men det har vært noen uklare begreper Kari Smith skriver en artikkel i magasinet Bedre skole som er oppklarende i den sammenhengen (Dobson, Eggen et al. 2009). Hun kobler vurdering i den norske skolen opp mot begreper som blir brukt internasjonalt. Det gjaldt særlig begrep som formativ og summativ vurdering. Med dette mener vi vurdering for læring og vurdering av læring (standpunkt)

Enkle tiltak som jeg har tatt i bruk i mitt vurderingsarbeid er digitale tester. Dette er blant annet tester som elevene kan ta om og om igjen og på den måten få en formativ vurdering (underveisvurdering). En test kan også være et utvalg av en større test som ligger til grunn for den summative vurderingen (sluttvurdering). En digital test kan inneholde flere elementer. Det kan være en kombinasjon av tekst, bilder, lyd og film. Dette er et eksempel på en sammensatt eller multimodal tekst. Gjennom å kombinere flere ulike modus (tekst, bilde, lyd og video) så kan man motivere flere elever. Forskning viser at hvis vi kan klare å fange elevens interesse så ligger det til grunn for større utbytte av læringen (Gardner, Bruner med flere) Det er viktig at konstruktøren, som regel er det læreren, vet hvordan forskjellige modi virker og skaper mening. Ikke minst om hvordan samspillet er mellom disse (Liestøl, Hannemyr et al. 2009)

Utdanningsdirektoratet satte i gang et prosjekt høsten 2010, “Vurdering for Læring” som skal være i fire år. I løpet av denne perioden skal utvalgte fylker gjennomføre fokuseringen på “vurdering for læring”. Målsettingen med den planlagte satsingen er å videreutvikle læreres og instruktørers vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. (vurdering for læring) Ved å bruke systemer eller verktøy som allerede eksisterer, for eksempel LMS (Learning Management System), kan digitale mapper opprettes, og disse legger til rette for tilbakemeldinger underveis. Digitale mapper er også ofte brukt som grunnlag for den summative vurderingen, altså sluttvurderingen. LMS er systemer som tilbyr trygge omgivelser for slike mapper, fordi arbeidet og tilbakemeldingene er ikke publisert åpent for alle å lese.

Det må også være et mål og få til en god delingskultur ute på skolene. For noen er det helt naturlig men langt fra for alle. Vi ser en tendens til økt fokus på deling med nettstedet delogbruk. Dette er et nettverk fra Ning med over 5000 brukere (http://delogbruk.ning.com/) Disse deler og kommenterer opplegg og tanker kring sosial web, IKT og skole. Dette er en form av det som Wenger mener er praksisfelleskap. Et praksisfellesskap er grupper av mennesker som deler en bekymring eller et felles engasjement for noe de arbeider med – og slik lærer de av hverandre hvordan de stadig kan gjøre det bedre fordi de samhandler regelmessig. Jeg ser det som viktig at vi får til en delingskultur ute på arbeidsplassen så at vi på den måten får en større forståelse og kunnskap om IKT. Vi deler våre IKT systemer som øker læringen og som underletter i å få vurdert elevene godt. En form for praksisfelleskap som jeg opplever sammen med mine elever er å opprette for eksempel en gruppe på facebook. Først var jeg litt skeptisk til å bruke facebook aktivt i klassen. Etter hvert så ser jeg at det har blitt stor faglig aktivitet her. Jeg kommer raskt ut med beskjeder og elever spør hverandre hvis det er noe de lurer over (skolerelatert). Så dette er noe jeg kommer til å fortsette med.

For at elever skal kunne lære seg språket innen IKT, må vi som lærere kunne bruke IKT i faglig arbeid. På samme måte som en lærer et nytt språk best ved å bo i landet der språket praktiseres og være en del av det miljøet, bør også elever kunne være i et digitalt miljø med digitalt kompetente lærere (Krumsvik 2006). Lærere må derfor utfordre seg selv til å bruke IKT i planlegging, gjennomføring og vurdering til mer enn bare en avansert skrivemaskin. Web 2.0- applikasjoner tilbyr mennesker til å samarbeide på avstand, samt føle en nærhet selv om man befinner seg på forskjellige geografiske steder. I de senere årene har nettbaserte kurs og emner blitt tilbudt ved de fleste høyskoler og universitet. Mange tilbyr også forelesningene tatt opp via programmer som støtter dette og legger dem gratis ut. På denne måten er ikke tid og sted en viktig faktor for læring. Læring er altså tilrettelagt den enkelte. Elever bør få trening i å skrive for nettet, nettopp fordi det er det de vil møte utenfor skolen. Kildekritikk, nettvett og personvern er alle en del av den grunnleggende ferdigheten “å kunne bruke digitale verktøy” (Grunnleggende ferdigheter). Elever må derfor utøve det de skal kunne som grunnleggende ferdighet.

Roger Säljö beskriver i sin bok “Læring og kulturelle redskaper” (Säljö 2006) menneskets evne til å ta vare på kunnskap og videreføre denne kunnskapen fra generasjon til generasjon. Én av måtene vi klarer dette er ved hjelp av medierende redskaper. Denne ideen om mediering gjennom redskaper ble først utviklet av Vygotsky som en kritikk til behaviorismen og dens stimulus. Mediering gjennom redskaper betyr at individet samspiller med eksterne redskaper når det handler i og registrerer omverdenen (Säljö 2006). Det er to typer redskaper vi opererer med, fysiske og språklige. Disse redskapene er artefakter, redskaper skapt av mennesker for å brukes som hjelpemiddel. Internett, mobiler og andre teknologiske hjelpemidler er slike artefakter og det er vår oppgave som lærere å bruke disse i undervisningen. For at lærere skal kunne utvikle sin pedagogiske praksis, må de først og fremst se på IKT som et hjelpemiddel, og ikke en belastning.


Veien videre
Säljö og Buckingham, drøfter inngående det uutnyttede potensiale som ligger i bruken av “nye medier. Elever i dag er en generasjon som lever med multitasking, man tar i bruk mange ulike tekstbaserte ressurser samtidig – aviser, bøker, datafiler, chat, websider, sms, osv. De klarer av å gjøre flere ting på en gagn. Elever er digitalt kompetente, de er teknisk og intellektuell kyndige av mange slag og på ulike nivåer – bruke pc og programmer, søke etter info, vurdere kilder, sette teksten inn i en sammenheng. De unge skaper, deler og distribuerer informasjon og medieinnhold. Skillene mellom dem som produserer og dem som konsumerer medieinnhold blir utydelige (Røys, Svalastog et al. 2009) For de unge så er IKT en naturlig del av hverdagen. Min rolle må være å prøve å hjelpe lærere på egen skole til å være i stand for å møte elevene der de er gjennom å integrere digitale hjelpemidler i stor grad som det er mulig. Dette kan jeg gjøre gjennom å være en aktiv samarbeidspartner. Målet må være å få til at IKT blir en naturlig del av undervisningen (artefakt).

Hvordan har dette studiet påvirket meg som lærer?
Dagens elever kalles ofte for digitalt innfødte (Prensky 2001 m fl.). Hva kjennetegner en digitalt innfødt?

-           De liker de å være interaktive og samarbeide med andre

-          De foretrekker de bilder og grafikk i stedet for tekst

-          De vil de være produsenter og ikke konsumenter

-          De vil de gjerne lære gjennom å spill, ha det morsomt og være engasjert

-          De er de mye heller skuespiller enn publikum

-          De liker de et høyt arbeidstempo

-          De er de vant med å ”multitaske” – bruke flere applikasjoner, program eller verktøy på samme gang.

For å imøtekomme disse studentene har jeg i år tatt i bruk flere verktøy og undervisningsformer. Jeg har latt elevene samskrive med hjelp av google docs, både tekstdokumenter eg regneark. De lagde et felles digitalt googlekart der de markerte hvor de bodde. De har produsert tankekart på nett som de har delt med hverandre (http://www.mindomo.com). De har laget digitale veggaviser med hjelp av glogster. Der kan man blande forskjellige modi (bilde, tekst, video og lyd) (http://www.glogster.com ) Vi har hatt felles grupper på sosiale nettverk som facebook. Vi har brukt blogg som presentasjonsverktøy og digital mappe i et naturfagsprosjekt. Generelt i alle fag så er det brukt digitale tester i form av prøver og kryssord. Dette er brukt i formativt syfte. Dette er bare noen av de metodene vi har brukt det siste året. Studiet påvirker meg i stor grad fordi jeg tar i bruk mer og mer digitale hjelpemidler der det er hensiktmessig. Viktig å huske på at det ikke løser alle problemer, men mange. Det er som Anne Cathrine Gøtås sier på nettsiden sin: Vi har ikke tatt sertifikat og kjøpt bil for å bruke den til all transport. Vi går på tur, sykler eller jogger, det gir variasjon i hverdagen. Det samme gjelder med datamaskinen. Den gjør ikke alle elever supermotiverte og flinke. Det er gjennom strukturert og planlagt bruk at datamaskinen gir en tileggsverdi.

Litteratur

Buckingham, D. (2003). Media education: literacy, learning and contemporary culture. Cambridge, Polity Press.

Dobson, S., A. Eggen, et al. (2009). Vurdering, prinsipper og praksis. Oslo, Gyldendal akademisk.

Krumsvik, R. J. (2007). Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Oslo, Universitetsforl.

Liestøl, G., G. Hannemyr, et al. (2009). Sammensatte tekster: arbeid med digital kompetanse i skolen. [Oslo], Cappelen akademisk forl.

Qvortrup, L. (2004). Det vidende samfund: mysteriet om viden, læring og dannelse. København, Unge Pædagoger.

Prensky, M. Digital Natives, Digital Immigrants, [Internet, lest 01.05.2011] http://www.twitchspeed.com/site/Prensky%20-%20Digital%20Natives,%20Digital%20Immigrants%20-%20Part1.htm

Røys, H. G., A. Svalastog, et al. (2009). Delte meninger om nettets sosiale side. Oslo, Universitetsforl.

Säljö, R. (2006). Læring og kulturelle redskaper: om læreprosesser og den kollektive hukommelsen. Oslo, Cappelen akademisk forl.

Østerud, S. and T. Schwebs (2009). Mot en ikt-didaktikk. Enter: veien mot en IKT-didaktikk. Oslo, Gyldendal akademisk: S. 11-32.

Kommentarer

Populære innlegg