lørdag 7. mai 2016

Refleksjonsnotat etter 60 stp


Refleksjonsnotat 2 – nye praksisformer:
Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Innledning

Årets studier har bestått av to kurs á 15 studiepoeng
Strategisk ledelse med hjelp av IKT er et kurs som inngår i modulen ledelse og organisasjon.  Gjennom kurset har jeg fått innsikt i teorier om strategi og strategiutvikling. Det har gitt oss kompetanse til å lede og delta i å utvikle ikt-planer for skole eller organisasjon. Vi har arbeidet teoretisk og praktisk med følgende emner:
  • Organisasjoner og organisasjonsteori
  • Strategi-begrepet
  • Strategiske styringsprinsipper
  • Visjoner og mål
  • Strategiplaner og årsplaner
  • Å sette en plan ut i livet
  • Teknologistøtte til planlegging og rapportering

Som en del av eksamen har jeg vært med på å utarbeide denne planen for skoler og barnehager i Asker kommune.
Vitenskapsteori og forskningsteori er et obligatorisk kurs for alle som skal ta en mastergrad. Den består av de tre delene vitenskapsteori, kvantitative metoder og kvalitative metoder.
Dagens samfunn har utviklet seg fra et jordbrukssamfunn til et teknologisamfunn. Dette samfunnet er preget av digitale løsninger og for å kunne fungere godt og følge med på hva som skjer er det nødvendig med digital kompetanse (Qvortrup, 2004).  Dagens teknologi har et stort potensiale for samarbeid, delaktighet og utvikling av egen læring som det er viktig at man utnytter. IKT muliggjør studentaktive læringssformer, noe som er i tråd med føringene i Kvalitetsreformen (Wilhelmsen, 2009)
Pedagogikk er et fagområde som tar for seg spørsmål knyttet til læring, utvikling, undervisning og oppdragelse (Dale, 2001) Vi kan dele inn faget i tre paradigmer:
1.       Behaviorisme – har en instrumentell syn på læring. Den kompetente (lærer) formidler til de mindre kompetente (elev).
2.       Konstruktivisme – har en læringssyn som fremmer aktiv tilnærming fra individet. Ny kunnskap skapes i møtet mellom det man vet og det nye som læres.
3.       Sosiokulturelt perspektiv – legger vekt på at aktørene lærer gjennom samhandling med andre.
Det vi ser tendenser til, er at i større grad det sosiokulturelle perspektivet blir viktig. I mange av de aktivitetene som elever foretar seg blir dette med samhandling viktigere og viktigere. Säljø (2006) viser til at de digitale mediene har forandret både måten vi lærer på og hva vi lærer.
Pedagogiske komponenter i IKT er nå på plass i de fleste grunnskoler, men det mangler fremdeles mye innenfor kompetansen hos den enkelte lærer. ITU monitor slår fast at den norske skolen ikke klarer å integrere IKT i undervisningen godt nok (ITUMonitor, 2009). Samtidig blir det ofte hevdet at skolen ligger langt etter i forhold til det øvrige samfunnet på mange felt og i særdeleshet når det gjelder IKT, er det ingen tvil om at det har vært en stor digital utvikling i skolen de siste 5 årene.
Utviklingen på feltet skjer hurtig så en av de viktigste kompetansene som en bruker trenger er digital dømmekraft. Lærere trenger å være i det som Qvortrup (2004)kaller omlæring, å lære seg mer selv enten ved studier eller ved å oppholde seg en periode i et annet kunnskapsmiljø, for eksempel en bedrift. Noe som dette studiet er et eksempel på. Jeg etterutdanner meg for både å holde meg oppdatert og for å skaffe meg mer kunnskaper på et spennende fagfelt.
Digital kompetanse i skolen hevder Erstad formes i spenningsfeltet mellom tradisjon og fornyelse. For å få til dette må skolene ha
1.       Tydelig ledelse og strategi
2.       Velfungerende infrastruktur slik at den ikke blir en tidstyv som skaper frustrasjoner
3.       Fleksible arbeidsmåter og fysiske rammer
4.       Digitale læringsressurser
5.       Utviklingsorientert skolekultur
6.       Integrert pedagogisk bruk
7.       Eksternt samarbeid.
Hvordan skal vi kunne legge fokus på at IKT kan være med på pedagogisk utvikling. For mange år siden (2003) startet et prosjekt i Norge som hette LærerIKT. Her skulle lærere gjære erfaringer med applikasjoner som kunne være gode å bruke i pedagogiske sammenhenger (Østerud & Schwebs, 2009). Kritikk til prosjektet var blant annet at du i prinsipp kunde bli godkjent på kurset uten å sitte ved en datamaskin. Hvor har dagens lærere mulighet for å gjennomføre kurs som dette uten å behøve å betale dyre penger til en ekstern leverandør. De trenger å bygge en støttestilas (eng. scaffolding), rammeverk som gjør at lærere er trygg på bruken av IKT.
Dagens lærerIKT (http://laererikt.no/) er mer en portal med tips uten oppfølging. I Sverige har de en motsvarighet som heter PIM http://pim.skolutveckling.se/EN . Der er spesielt utvalgte pedagoger lærere som følger opp andre pedagoger gjennom systemet. Far PIM 1 til og med PIM 5.
Bruk av digitale ressurser og programmer har i stor grad vært opp til den enkelte lærer. Her i Asker har vi valgt å lage en iktplan for alle brukere (barn og voksne) i barnehagen til og med ungdomsskolen (http://iktplan.askerskolen.no)


Gjennomføring

Skolen har tradisjonelt sett vært en arena hvor reproduksjon av kunnskap har dominert. I følge Erstad (2010) er denne reproduksjonsmodellen i ferd med å erstattes med en produksjonsmodell. Elevene er i større grad produsenter istedenfor konsumenter. Dagens elever, som ofte kalles for digitalt innfødte, arbeider med problemløsning, undersøkelse og dialoger på en digital arena. Lærere har i større grad mulighet for å samle produksjoner i digitale porteføljer og mapper. I følge forfatterne til boken DidIKTikk (2009) er digital mappevurdering ikke en automatisk vurdering foretatt av datamaskiner uten en vurderingsform som støttes av digitale verktøy som LMS eller andre digitale lagringsmedier. 
Teknologien gir også studentene større muligheter for å velge eget presentasjonsmedium i den moderne web 2.0[i]. For eksempel
-          presentasjoner (Powerpoint, google presentasjon, prezi, keynote…)
-          video/foto (live movie maker, iMovie,…)
-          tankekart (Xmind, mindomo, ..)
-          blogg (blogger, wordpress, blogg.no,..)
-          wiki (wikipedia, wikidocs, wikispaces,..)
Begrepet web 2.0 er en samlebetegnelse for verktøy som gjør det mulig å samle og koble informasjon og skape relasjoner mellom “informasjonsblokker” på en ny og spennende måte. Begrepet ble først brukt av Tim O’Reilly (2005)og viser til den utviklingen internet har gjennomgått i retning til større innflytelse for brukerne. Dette kan ha stor pedagogisk verdi men teknologien i seg selv er ikke pedagogisk. http://lmsweb20.wikispaces.com/Analyse+og+diskusjon
Det er vår oppgave som lærere å bearbeide og legge til rette for mulighetene disse verktøyene gir oss for å bruke dem til en fornuftig læringsressurs for elevene. Et problem med disse åpne ressursene er det at de er åpne. Det er vanskelig å enkelt avgrense innsyn til å passe for visse undervisningskontekster. De åpner ikke heller for mappevurdering eller tester slik en LMS gjør.
I den generelle delen av LK06 heter det at “Opplæringen må gi adgang til dagens arbeids- og samfunnsliv, og kyndighet til å mestre skiftende omgivelser og en ukjent fremtid. Den må derfor tilføre holdninger og kunnskaper som kan vare livet ut, og legge fundamentet for de nye ferdighetene som trengs når samfunnet endres raskt” (Kunnskapsløftet - fra ord til handling, 2007) Vi skal med andre ord utdanne dagens barn for å møte fremtiden, ikke for å takle forntiden.
Selv om skolen ikke er klar for helt å forandre kurs ser vi konkrete måter i klasserommet på hvordan elever og lærere arbeider annerledes. Med datamaskiner og internet i klasserommet er det tilgang til en helt annen mengde av informasjon enn tidligere og dette med å konkretisere det som skal læres bort har blitt mye enklere. Samtidig har elevene veldig kort vei til informasjon og svar på spørsmål. Med den store mengden av informasjon er det viktig å se på hvilke læringsstrategier vi bruker, eller grunnkomponent 3 som Krumsvik (2007) velger å kalle den. Det vil si å lære seg på tvers av fag og orientere seg i myldret av informasjon som finnes på internet. Det å kunne skille det seriøse fra det ikke så seriøse er meget sentralt og denne evnen henger nøye sammen med hvordan elevene mestrer den faglige bruken av IKT. Buckingham (Buckingham, 2003) poengterer også det at barna trenger undervisning om hvordan de kritisk skal bruke den informasjon de finner på for å omgjøre den til kunnskap. I dag prates det mye om digital dømmekraft og blant annet Drammen kommune holder på med å utvikle et nettsted kring dette sammen med Eva Bratvold.

Evaluering - Vurdering

Lærere skal også kunne bruke IKT som et hjelpemiddel i sitt vurderingsarbeid. Dette gjelder både evaluering av eget arbeid og vurdering for læring og av læring. Også kalt formativ og summativ vurdering. På itslearnign-konferansen i vår sa foreleser Sven Andreas Horgen at du kan sammenlikne formativ og summativ vurdering med når en kokk lager en suppe. Når han smaker på den selv, for eventuelt å gjøre noen korrigeringer er det formativ vurdering. Gjesten som smaker på det ferdige produkt står for den summative vurderingen. 
Qvortrup (2004) beskriver kunnskapsbegrepet slik det var før og slik det er i vår teknologiske hverdag. Fire kunnskapsteknologiske medieformer. Dataen som
1.       iakttakelsesmedium
2.       feedbackmedium
3.       interaksjonsmedium
4.       simulasjonsmedium
Forskning viser at LMS’er som Fronter og itslearning brukes aktivt på skolene. Mesteparten av bruken er til administrasjon og organisering som i en pedagogisk sammenheng (Bjersand, Lea, & Thune, 2009). Hvis vi ser på data som et medium for feedback så ligger det store muligheter her. Hvis vi ser på LMS’en igjen så kan vi gjennom noen få tastetrykk:
-          lage tester som er selvrettende og kan tas flere ganger og resultatet blir kvar på plattformen
-          lage en test for formativ vurdering som eleven kan ta mange ganger
-          lage en mappe der eleven kan legge sitt material for å bli vurdert
-          gjennomføre undersøkelser både føre, under og etter et kapittel
-          lagre på vurdering som er gjort
-          lage en diskusjon, konferanse eller en forklaringssekvens
-          lage et prosessorientert dokument
-          gjøre en blogg tilgjengelig (i et lukket område)
Sammensatte tekster, eller multimodale tekster er et hovedområde i læreplanen. Å la elever sette sammen tekster med forskjellige elementer som tekst, lyd, bilde, video, annet web innhold kan forsterke budskapet og gi et mer helhetlig inntrykk av hva som skal fortelles (Liestøl, Hannemyr, & Fagerjord, 2009)

Samarbeid

Gjennom å ta i bruk skolens LMS kan vi forbedre samarbeidet mellom
-          elev / elev
-          elev / lærere
-          lærere / lærere
-          skole / hjem
Bruk av LMS kan forbedre informasjonsflyten og kommunikasjonen mellom skole – hjem. Vi kan sende ut informasjon fra eksterne leverandører som vi ikke trenger å forholde oss til (foreldrepulsen.no) eller informasjon gjennom meldingsfunksjonen eller e-post. Det finnes også finurlige SMS løsninger der vi kan sende meldinger til foresatte, elever og ansatte på mobiltelefon.
For å få et større samarbeid mellom lærere har Asker kommune ansatt en ikt-pedagog (meg) som har i arbeidsoppgave å bygge broer mellom de ulike institusjonene
Nå når straks halvparten av studiet er gjennomført kjenner jeg at jeg har lært mye. Likevel har jeg et stort behov for å lære meg mer ettersom fagfeltet stadig er under utvikling og forandring.

Litteratur
Kunnskapsløftet - fra ord til handling. (2007). [Oslo]: Utdanningsdirektoratet.







[i] betegnelse på den nye digitale arenaen med deltagerdrevne, interaktive nettjenester.

Ingen kommentarer:

Mattemaraton 2017 - en oppsummering

Da er vårens vakreste eventyr for denne gang over. Enda en gang har det vært en fantastisk opplevelse. Det startet med at serverene til Kiko...